Right about now

Maria,
Jennie,
Singstar,
Netland,
bøker,
magisk pulver,
hippiefester,
den nye leiligheten til Jennie,
store edderkopper,
gwen stefani,
jentekvelder,
fullmåner,
skyggeteater (alene, wrahwrahwrah),
ALENETID,
brutte løfter og avtaler,
overnattinger,
kjefting,
snart-er-sommeren-over-festene til folk som skal begynne i 3.,
venting på ting som ikke skjer,
forhåpninger,
små kineserjenter,
Buzz,
Lars,
diskusjoner,
øl,
kattungen min,
lipstick jungle,
facebook,
nye venner,
kjedelige nachspiel,
sykkelduden,
Gutt,
lange telefonsamtaler midt på natten med Superman,
minner,
minner,
minner,
blogg,
klææær,
rydding av rom (som jeg aldri kommer meg lenger på enn til tanken),
anlegg på rommet,
damien rice,
løgner,
tid som renner ut (herreguuuud som jeg kommer til å savne deg)

Faktisk, så er jeg glad, men frustrert. Kjempeglad. Og frustrert. Fytti.

Frøken Karma + Herr Ironi

Karma er skikkelig BITCH av og til, og det svir. Ironi er fantastisk av og til... Men, plusser du de to sammen vet du plutselig ikke hva du skal gjøre; Legge deg ned og begynne og grine, eller bryte ut i latter. Jeg, for min del, gjorde begge deler. Jeg var nemlig invitert i brullupet deres.

Gutt sa jeg skulle ringe. Så spurte han om jeg kom til å gjøre det. Så spurte han om jeg lovte. Jeg lover. Jeg prøvde å manne meg opp i tre dager, men da det ikke gikk slang jeg meg bare i det, og visste ikke hva jeg skulle forvente. Likegreit, fordi ingenting kunne forberedt meg på dette:
"Hallo?"
"Hei, det er Id.."
Ja, nei, jeg rakk omtrent ikke si ferdig navnet mitt før han la på. Jeg var ganske lamslått, egentlig. Hvorfor få meg til å love å ringe, om han egentlig ikke ville snakke med meg? Wooh. Jeg lo, fordi det var latterlig. Så fikk jeg tårer i øynene og forbannet hele ham.

Søteste Maria kjøpte inn sjokolade og saltchips, så jeg kastet (ikke riktig ord, iogmed at jeg brukte over en time på å komme meg til bussen) meg på bussen, hadde musikk i ørene og sminke gnidd langt under øynene. Jeg skulle jo bare sitte på bussen. Det kommer ingen kjentfolk på nå. DIGG. Dere skjønner at det ikke var helt sånn det gikk, håper jeg?

Jeg så en spinkel kropp vinke bussen inn på busstoppet. Ikke spinkel som i pinglete, men spinkel som i tynn og egentlig nokså veltrent. Og altfor altfor velkjent.

I det neste sekundet mistet jeg meg selv, men jenta og gutten foran meg hentet meg inn igjen og fikk meg til å innse at jeg akkurat utbrutt, akkurat litt for høyt "Du KØDDER med meg?". Om bare deres blikk kunne vært det mest ubehagelige med den bussturen. Wooh. Men nei. Der var han. Gutten jeg hadde knust litt for hardt, hardere enn nødvendig og fortjent, og jeg så hvordan ansiktet hans gikk fra lykkelig uvitende, til ulykkelig vitende om hva som ventet ham...

Men flink som han er greide han å ta seg sammen og legge på et smil. Det var nok aldri meningen jeg skulle få se ansiktet hans. Jeg greide ikke se på ham, da jeg tenkte at jeg må ha gjort noe som verden ikke helt likte, og at den derfor hadde bestemt seg for å være kjempeslem mot meg.

"Hei." sier Karma. "Hvordan står det til med herr Ironi idag?" Ja, for hun var der for å minne meg på at telefonsamtalen tidligere bare var en brøkdel av hva jeg hadde gjort mot ham som nå satt ved siden av meg. Og jeg skjønte det, altfor godt.


Jeg fortjente det slaget i ansiktet, merket jeg. Begge to, faktisk. Selv om det første etterhvert ble strøket bort. Etter en hel dag med forbannelse over diverse Gutter, bestemte jeg meg for at jeg ikke ville la ham komme unna med det. (Teit, i know. Try to let go.) Jeg tok opp telefonen og ringte ham, og bestemte meg forå ikke si navnet mitt først, fordi det ville gi ham mulighet til å legge på, igjen.

"Så, du får meg til å love å ringe, og når jeg faktisk gjør det, så legger du på?!"
"Hæ? Nei."
"Jo."
"Nei!"
"JO!"
"Nei."
"Hææ?"

Han hadde gått tom for strøm. Hva om jeg ikke hadde ringt opp igjen og gitt ham sjansen til å forklare seg da? Da ville jeg fortsatt å forbanne ham, uten at han visste det. Han som er så søt. (Selv om han ikke kjente meg igjen i byen dagen etter denne samtalen. Selv om jeg sto rett foran ham. Selv om han hadde sett meg noen få dager før. Fjern, much?)

DramaQueenIdaMariell, overogut

"Med 'hvis'

kan man putte Paris i en flaske."

Det høres mye bedre ut på fransk. Men jeg kan ikke fransk. Og jeg har begynt å mislike ordet "hvis". For akkurat nå står jeg i konflikt med prinsippene mine. Jeg taper alltid mot prinsippene mine. Men ok, det er ikke så ille som det høres ut... Jeg mener, det kunne vært verre.

"Hvis han ikke gjør det så ofte... Hvis han hadde sluttet! Hvis jeg bare ikke er til stede når han gjør det. Hvis jeg gir ham lov til å lyve om det. Hvis det ikke er et problem..." Hvis man gjør "sånn og sånn", så får man plutselig plass til Paris i en flaske. Man trenger bare å... Nei, jeg vet ikke. Jeg sliter litt.

Og jeg har funnet ut noe nytt om meg selv; jeg er en selvgod, sjalu, naiv, selvopptatt, teit BITCH. Seriøst. Vet dere hvor teit jeg er? I hodet mitt, i underbevisstheten min, har jeg trodd.. nei, ikke trodd engang, siden det ikke er noe jeg har tenkt på... Men et eller annet sted inni meg var det noe som fikk sjokk idag, realitycheck-ish, som fortalte meg at jeg ikke bare kan ringe nårsomhelst og få ham til å ta meg tilbake. Selvfølgelig har han også gått videre med livet sitt, selvfølgelig ligger han ikke (lenger?) hjemme i senga og er totally heartbroken, selvfølgelig finner også han seg ei ny ei. På samme måte som jeg har gjort. Men det gjorde vondt, egentlig, å se. For det var JEG som gjorde det slutt, hvorfor skulle HAN komme over meg så raskt? Han så det jo ikke komme engang, hans følelser var jo på vei oppover. Har det virkelig nådd et nullpunkt igjen allerede? SE SÅ TEIT JEG ER. Men jeg er ikke ferdig. Det er mulig jeg sparer resten til Emilie og Maria som sitter i stua og hyler inn i singstar-mikrofonene. Kanskje deres ører ikke er like ødelagte som mine, og kan ofre dem litt for meg. Usj, så stygg jeg er. Teite ida. Teite, teite ida.

Men hurra for gutter som kysser en i panna når han tror du sover, hurra for første kyss under epletrær, og hurra for hippiefester som ender som de skal. <3

"Kunne du ikke bare holdt deg unna? Bare denne ene gangen la meg ha noe som var mitt, noe jeg ikke trengte dele?"
"Kanskje han ville bli delt. Kanskje han bare liker meg bedre. Ikke vet jeg. Alt jeg vet er at jeg fikk ham."
"Du tok ham!"
"Samme greia, det er jeg som har ham nå."

Hvordan våger hun å prøve å gå i mine sko? Sko hun stjal fra meg, sko hun ikke passer. Hun halter, hun snubler, og jeg gleder meg til å se henne falle. Nå er det faen meg nok.

Det er ikke nok å lage spor, gå der ingen har gått før, og gjøre dem enkle å følge. Det er noe med det å kunne lage spor, gå der ingen har gått før, og vite at ingen vil gå der igjen.

Du fulgte de sporene jeg lagde som var enklest. De første skrittene jeg gikk før jeg snudde og gikk tilbake i samme spor som jeg kom. Jeg lurte deg, gjorde jeg ikke? Du kommer deg ikke lenger denne veien, kjære deg, du er på villspor. Jeg redder deg ikke fra denne.


Imorgen er det Netland. På fredag er det lysfest. På lørdag er det hippie-fest. Neste uke en gang er det skalldyrfestival. En av dagene er det også fest som jeg har lovt å komme/gå på. Jeg vil ikke. Jeg vil ligge under dyna og se Lipstick Jungle. Men jeg har sett begge sesongene nå, jeg er ferdig. Det suger. Nå har jeg ingenting å gjøre mens alle andre sover, bortsett fra å ligge å stirre i taket, noe jeg uansett gjør i minst en time før jeg sovner. Med mindre noen kan anbefale en serie? Jeg har masse på dataen, men ikke mye som er min smak.

Apropos data. Naboen vil, etter to år, ha betaling for min bærbare. Du vet, det som ikke har funket på over ett år, som klikket ca tre måneder etter jeg fikk den. 2000,- "Innen rimelig tid." For guds skyld, hvor skal jeg få tak i 2000 innen rimelig tid? Ingen vil føkkings gi meg jobb. Og hvor lang tid er rimelig?

Aaaaarrrrggggh. nei, jeg er ikke sur. Jeg har bare vært inne for lenge. Men det kan jeg ikke gjøre noe med, fordi busskortet mitt har gått ut, og jeg ikke har penger til å fylle det på. Om noen har lyst til å gjøre meg millionær innen uka er omme, så værsågod. Jeg har endel andre regninger jeg også skulle fått betalt. Type, privatisteksamner og sånt. Ond sirkel akkurat det der; jeg får ikke jobb pga manglende utdanning. Videre utdanning kan jeg ikke ta før jeg har komplett vitnemål. Komplett vitnemål får jeg ikke før jeg har tatt privatisteksamnene. Privatisteksamnene kan jeg ikke ta pga JEG IKKE HAR EN FØKKINGS JOBB TIL Å BETALE DET. AAAAAAARRRRRRRGGGGGHHH.

Jeg tror jeg bør legge meg før jeg knuser dataen til lillebror. Lillebror har kyssesyka. Litt ekstra idag, siden kjæresten hans kom hjem fra Praha. Aw.

NATTA.

i'm gonna drench myself in alcohol

woopwoop


I'm le Bored.


Men jeg tenkte egentlig jeg skulle forklare en ting, siden folk tror jeg er emo.



"Tankene bak smilet" er tittelen på bloggen min, right? Med det har jeg aldri ment noe i nærheten av "et smil kan skjule smerten fra tusen knivstikk" eller noe i den duren. Ikke i det hele tatt! Jeg smiler, jeg ler, jeg mener det. Alltid. Hvis ikke lar jeg bare være å smile. Greia med bloggen er bare at jeg vil at de som vil skal kunne ta del i noe av livet mitt. Helt valgfritt. Så om dere ser at jeg smiler, så ligger det mest sannsynlig noe bak; det er her dere får vite nøyaktig hva. Så, bitches, ikke klag. Det er dere som er så dumme at dere misssforstår.




Nå smiler jeg fordi jeg våknet til to forsiktige bank på døra, en søt Maria som kom inn og sa, med morgenfuglkvitrende stemme; "Nå er det froookooost." På bordet hadde hun dekt på, stekt bagels og tatt frem sin røkte laks. Levende lys er aldri feil, selv ikke på formiddagen. Så dagen begynte godt. Nå er jeg bare trøtt, så nå skal jeg rydde rommet (!!!!!) og lage pizza. Til meg selv, og bare meg selv. Jeg er ego, for jeg har ingen å dele noe med. Woopwoop.


Se så ego jeg er da;

Jeg hadde vært på kino med Lars og kjøpt meg kreft på pinne. Du vet sånn blå kjærlighet. Jeg ville ikke dele med Lars, fordi "Da blir jeg ikke blå nok på tunga."

Igår hadde jeg forresten en due på leggen. Jeg tror den ville kose.

Everything is worth fighting for

'cause if you want it, it's right


En sur eventyrbegynnelse, en amerikansk prins, og døden. Er det ikke slik for alle prinsesser? Om man sliter de første årene er det ingenting som sier at det alltid kommer til å være slik. Vendepunktet kommer samtidig med prinsen/helten som kysser deg, og de lever lykkelige alle sine dager. Hver for seg, eller med hverandre, det har ikke noe å si, det er det ingen som spør seg selv om når de ser dem hånd i hånd på gata.

Livet kan være tøft. Og døden er en gammel mann som ser stygt på din nakne kropp. Karma tar deg igjen, og ditt evige liv vil føles som en lenger evighet, fordi din altfor varme kropp ikke brenner, men svetter, du må sitte naken i skinnseter som klistrer seg fast i huden, sol men ingen skygge noe sted, og du kan på ingen måte komme deg unna. Velkommen til ditt helvete.

Vennene dine vil glemme deg, du vil tenke på dem hele tiden. Familien din har aldri møtt deg, mens du dedikerte hele ditt levende liv til dem. Ditt største ønske ville bli oppfylt fire minutter etter du ble borte, men ble gitt videre til din verste fiende istedet.

Jeg likte drømmene der jeg døde. Nå får jeg frysninger når jeg våkner, magen min vrir seg og jeg føler meg tom. Jeg våkner opp med ingenting. Tomrommet fylles opp i løpet av dagen, men aldri i overlast.




Natt til igår sov jeg hos Susanne, og det var kos med stor R. Klokka 2 skulle vi kjøre Henriette hjem, men kjørte først ut til Langenes for å bade. Vi sovnet ikke før i 4-tiden, våknet ikke før 3 (selv om Susie hadde vært våken fra halv ti til tolv før hun la seg igjen), og dagen gikk forbi i behagelig sneglefart. Reker og krabbeklør på verandaen, før det var jentekveld med Maria og Thomas. Villmark og cookies, før vi rullet hjem.

Men får man sove? Nei. Sover man da til langt på dag? Jææ. Hva skal man idag? Se på at de andre drikker, seff.

It's not that I miss you

I just wish you were here.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Det er så mye folk rundtomkring, så altfor mye som skjer, og alle er glade i meg. KUTT UT!

Idag er det jentekveld med de rosa. Imorgen er det jentekveld med Maria, Thomas og Thomas. (Nei, de er ikke homofile, de er bare bestevenninnene våre) Igår var det jentekveld med Paris Hilton og hennes BFFs, og snart er det helg igjen. Jeg har mista telling når det gjelder det meste.

Så trenger jeg hårfarge. Si ifra om noen vil sponse; jeg ser ut som en gammal mann. Eller... Jeg har ca 134 cm ettervekst, og det er så stygt. Ugg.

Jeg skal slutte å klage nå, lage meg frokost og se på Paris Hilton's My new bff istedet. Morna!

(Oh, og si ifra om noen vil ha pusunge.)

Denne heter Muffinzz, siden Sebastian døpte dem.

Love

is the realization that one guy differs from the others

Så, Ida, hva har du gjort idag?
Jo, takk som spør. Jeg våkna halv fire. Ja, på ettermiddagen, etter å ha slitt med å få sove fram til 9 i morges. Jeg fant fort ut at jeg ikke hadde så god tid før innflytningsfesten til Maria og Ulrikke, så jeg dusja og stelte meg og var ferdig før det hadde gått en time. Da begynte Didrik som jeg møtte i Chania å mase etter sydenbildene (enda så sur han ble HVER gang jeg tok bilde av ham, og nå vil han liksom ha dem?), så jeg la dem ut på andletbokji. Så klagde han om at de var stygge, så jeg sletta dem igjen, og la kun ut bilder som han ikke var med på. Plutselig hadde mamma lagt meg til som venn, så jeg gikk ut og kjefta på henne, og sa jeg aldri kom til å godta, og at hun bare kunne slette seg derfra med en gang. Noe som ikke skjedde.

Innflytningsfest! Jeg kom enogenhalv time for sent, fordi jeg ikke greide å bestemme meg for om jeg skulle dra eller ei. Frem til mamma sa "Men Ida, du ser jo kjempebra ut, du kan ikke kaste det bort på oss. Løp ut og vis deg frem!" Jaok.

Masse folk og ho og hei og klemmer og kyssing på kinn. Og kulde. For nå har sola bestemt seg for å dra på ferie til nordnorge, og etterlatt oss sørlendinger i skyggen. Jeg startet den ultimate partyaktiviteten; HVISKELEKEN! Jeg tapte. (selv om det ikke er en vinner-taper-lek) Det endte alltid med "Ida er stygg." eller "Hold kjeft, di hore." Jesss, i love my friends.

Etterhvert, uavhengig av all moroa med leken ble jeg skikkelig muggen. And i'm sorry. Jeg gikk inn og la meg på sofaen ved siden av høyttaleren (noe som ikke er smart når man er på fest med mine venner, og deres sære musikksmak), og stirra i veggen. Og det skal være sagt; jeg drikker fremdeles ikke. Fordi Fylleangst sendte melding og sa han hadde sett meg gå av bussen. Noe som er sært. Og hvor stor er sjansen?! Lesson learned, message received, takk for påminnelsen.

Og Lahr, bæstevænn Lahr, jeg er så glad i deg! Takk for at du ville tvinge meg til å snakke, jeg setter pris på det. Hjærteee


Hva mer har du gjort idag, Ida?
Jo... Jeg ble henta av Susanne klokka 12, fordi hun var ferdig på jobb da. Kjørte til sørlandsparken, ut til Hamresanden og tok oss en romantisk gåtur på stranda. Så ringte vi Rikke&Tom, og dro på besøk til dem. Klokka 2 fant SusieQ ut at hun ville ha pomfrii, så vi dro på bensinstasjonen. Der hadde de ikke pomfrii, så vi kjørte til byen (etter mye om og men, og stalker-ish-tendensene til susie hadde roa seg), og kjørte langt ut på havna for å spise den. Susanne hadde akkurat kasta fra seg boksen ut bildøra da politiet sto bak oss.
Oi, hva skjedde da?
Jo... De spurte hva vi gjorde der ute så sent, og om de kunne se førerkortet til Susanne. Susanne tar frem lommeboka, og ut detter det 6000 kroner i cash. Da banker det på min dør, jeg åpner, og blir spurt etter navn og alder. Jeg ble satt ut, og snudde meg bort til S. "Eeh.. Ida Schjelderup." "Har du legitimasjon?" Noe jeg ikke hadde! Er det muuulig?! "Hva gjør dere her ute så sent?" "Vi spiser." "Ehh, hvor er maten da?" ... Mhm. Så fikk jeg spørsmål om jeg hadde drukket. Ja.. Eh, nei! Eller jo. (Jeg tenkte de kom til å be meg blåse, da hadde det vært kjipt om jeg enda hadde promille fra forrige helg ellerno). Dama drev å lyste på øynene mine så jeg ikke helt visste hvor jeg skulle fokusere; jeg så jo ingenting! Det skjedde endel mer, mye jeg ikke ønsker å fortelle. Jeg er bare overlykkelig for at de ikke sjekka veskene, iogmed at jeg hadde med mitt magiske pulver (les: til håret. Det er magisk fordi det får håret mitt til å se pent ut.), som ser ganske mystisk ut med en gang man ser det.

Susie og jeg lo og var traumatiserte hele veien hjem. Så fikk jeg melding "Politiet kjørte akkurat etter meg med full sirene. Jeg holdt på å pisse på meg. Heldigvis kjørte de forbi." Hun tenker veldig på de pengene som ramla ut. Fantastisk!

Så kom jeg hjem, lekte litt med lillebror, fant ut at jeg kanskje har følelser for noen jeg virkelig ikke bør ha følelser for, og nå skal jeg sove siden klokka er 5. nattis!

tomorrow

is just another day without you

Maybe it will be special though.
Maybe we'll talk for once.
Maybe I'll be able to let go the same way you did.
Maybe I'll have the guts to tell you everything.
Maybe I'll stop worrying.
Maybe you'll feel what I feel.
Maybe you'll get down on your knees.
Maybe you'll beg me to want you.
Maybe I don't.
Maybe everyting will change.
Maybe I won't think about you.
Maybe not in the same way.
Maybe I'll let it all out. Let you out.
Maybe I'll be arrogant.
Maybe I'll find courage to ignore you.
Maybe you'll be honest.
Maybe you'll cry.
Maybe I'll fall asleep.
Maybe i won't dream about you.
Maybe my heart won't sink when I wake up without you.
Maybe it won't hurt.
Maybe nothing will remind me of you.
Maybe I'll smile all day.
Maybe I'll mean it.
Maybe I'll be able to listen to our song,
without calling it ours.
Maybe the memories will fade.
Maybe I won't remember you.
Maybe you'll stay up with me. For me.
Maybe you'll think about me.
Maybe you'll find out you need me.

Maybe tomorrow is just another day without you.




Jeg har blitt avholds. Jeg har funnet ut at alkohol ikke er verd det man våkner opp med dagen etter. Greit, det går an å begrense seg til en øl, og nyte den fordi den er gullegod. Men jeg føler meg litt sterkere når jeg bare gir den helt opp. Farvel fylleangst, HELLO COKE. Jupp, idag skal jeg på byen med vennene mine og se dem drite seg ut mens jeg nyter min iskalde glasscola. Jeg vet det ikke er sunnere enn øl, men det er heller ikke derfor jeg har bestemt meg for å ikke drikke. And yeah, i do know i've said this before, men da har jeg bare holdt meg i en uke, altså til neste fest. Nå har jeg greid meg i en uke, og mer skal det bli. Om ikke avholds, så har jeg hvertfall en pause. Til jeg har kommet over redselen. Så får vi se hvor lang tid det tar.

Så savner jeg. Jeg savner masse. En gang skal jeg lage en liste over ting jeg savner, men jeg er redd det bare vil bli en liste over random navn, når det jeg egentlig savner er minnene jeg har med dem, ikke selve personene. Sava. Akkurat nå tenker jeg på hva jeg gjorde for et år siden. Da var det 13 dager til jeg skulle til Nederland, jeg gledet meg og var hysterisk. Det er også mye mulig at det var den dagen jeg var hos Netland for siste gang, uten å ha en slightest idea om hvor mye han kom til å bety. På den tiden var han bare "en som gikk på musikklinja, som vi hadde vært på masse fester hos". Wow. Og nå flytter han fra meg, jeg takler ikke tanken. Alle flytter fra meg. Derfor skal jeg, helst uten at de legger merke til det, gi dem en ekstra god klem idag. Bare fordi jeg vet hvor mye jeg selv vil sette pris på følelsen av å enda ha dem rundt meg. Men HEY, colaen min venter på meg i byen, see ya.

Helt, halvt eller ingenting

Jeg vet ikke hva jeg skal si, det er derfor jeg ikke sier noe i det hele tatt. Jeg vet ikke hva jeg kan si til deg uten at det blir feil. Men jeg savner deg, altfor mye, selv om jeg vet jeg ikke burde. Og jeg er glad i deg, det skulle jeg ønske du visste, jeg skulle ønske du visste det. Men fremdeles angrer jeg ikke. Jeg beklager.



Men idag da jeg slo på Otmar iPod, fant jeg ut at alt jeg har lyst til å si allerede er sagt. Av Alanis Morissette. Om du bare hadde visst...



are you still mad I kicked you out of bed?
are you still mad I gave you ultimatums?
are you still mad I compared you to all
my forty year old male friends?
are you still mad I shared our problems
with everybody?

are you still mad I had an emotional affair?
are you still mad I tried to mold you into
who I wanted you to be?
are you still mad I didn't trust your intentions?

of course you are
of course you are

are you still mad that I flirted wildly?
are you still mad I had a tendency to mother you?
are you still mad that I had one foot out of the door?
are you still mad that we slept together
even after we had ended it?

of course you are
of course you are

are you still mad I wore the pants most of the time?
are you still mad that I seemed to focus
only on your potential?
are you still mad that I threw in the towel?
are you still mad that I gave up long before you did?

of course you are