tomorrow

is just another day without you

Maybe it will be special though.
Maybe we'll talk for once.
Maybe I'll be able to let go the same way you did.
Maybe I'll have the guts to tell you everything.
Maybe I'll stop worrying.
Maybe you'll feel what I feel.
Maybe you'll get down on your knees.
Maybe you'll beg me to want you.
Maybe I don't.
Maybe everyting will change.
Maybe I won't think about you.
Maybe not in the same way.
Maybe I'll let it all out. Let you out.
Maybe I'll be arrogant.
Maybe I'll find courage to ignore you.
Maybe you'll be honest.
Maybe you'll cry.
Maybe I'll fall asleep.
Maybe i won't dream about you.
Maybe my heart won't sink when I wake up without you.
Maybe it won't hurt.
Maybe nothing will remind me of you.
Maybe I'll smile all day.
Maybe I'll mean it.
Maybe I'll be able to listen to our song,
without calling it ours.
Maybe the memories will fade.
Maybe I won't remember you.
Maybe you'll stay up with me. For me.
Maybe you'll think about me.
Maybe you'll find out you need me.

Maybe tomorrow is just another day without you.




Jeg har blitt avholds. Jeg har funnet ut at alkohol ikke er verd det man våkner opp med dagen etter. Greit, det går an å begrense seg til en øl, og nyte den fordi den er gullegod. Men jeg føler meg litt sterkere når jeg bare gir den helt opp. Farvel fylleangst, HELLO COKE. Jupp, idag skal jeg på byen med vennene mine og se dem drite seg ut mens jeg nyter min iskalde glasscola. Jeg vet det ikke er sunnere enn øl, men det er heller ikke derfor jeg har bestemt meg for å ikke drikke. And yeah, i do know i've said this before, men da har jeg bare holdt meg i en uke, altså til neste fest. Nå har jeg greid meg i en uke, og mer skal det bli. Om ikke avholds, så har jeg hvertfall en pause. Til jeg har kommet over redselen. Så får vi se hvor lang tid det tar.

Så savner jeg. Jeg savner masse. En gang skal jeg lage en liste over ting jeg savner, men jeg er redd det bare vil bli en liste over random navn, når det jeg egentlig savner er minnene jeg har med dem, ikke selve personene. Sava. Akkurat nå tenker jeg på hva jeg gjorde for et år siden. Da var det 13 dager til jeg skulle til Nederland, jeg gledet meg og var hysterisk. Det er også mye mulig at det var den dagen jeg var hos Netland for siste gang, uten å ha en slightest idea om hvor mye han kom til å bety. På den tiden var han bare "en som gikk på musikklinja, som vi hadde vært på masse fester hos". Wow. Og nå flytter han fra meg, jeg takler ikke tanken. Alle flytter fra meg. Derfor skal jeg, helst uten at de legger merke til det, gi dem en ekstra god klem idag. Bare fordi jeg vet hvor mye jeg selv vil sette pris på følelsen av å enda ha dem rundt meg. Men HEY, colaen min venter på meg i byen, see ya.