Getting what you deserve

isn't fair!

Fordi HAH, jeg fortjener bedre enn det jeg har gjort meg fortjent til, fordi jeg ikke har fått muligheten til å bevise hva jeg fortjener, fordi det ikke har gått lang nok tid til at folk kan se forandringene, og at jeg fortjener bedre. Jeg fortjener bedre enn gutten/mannen. Jeg fortjener bedre enn det som blir sagt om meg. Jeg fortjener... en ny start, tror jeg, så jeg kan bevise for alle nøyaktig hva jeg fortjener. Jeg er verd mer enn andre/tredjeprioritet. Jeg er ikke av typen man kommer tilbake til når man har gjort det slutt med ex-dama (times two), når man hadde sjans før man gikk tilbake til henne.

Mamma har nesten gjort klar kalkunen nå. Fordi det er nyttårsaften. Sebastian la merke til beistet av en fugl som ligger på kjøkkenet, og spurte: "Bæsta, kor har du fanga en så stor fuggel hænn?" Mamma lo, han hylte, og løp videre i den fine Superman-drakta med så mye (muskel-)innlegg at selv Pamela ville blitt sjalu. Eller var det tilsvarende drakt bare i Spiderman han hadde på seg? Njah, han bytter litt mellom hvilken superhelt han er. Schizo. Uansett... Nyttårsforsett-thingy, here I go (Vit bare at de er til for å brytes, og siden jeg vet omtrent hvilke som ikke kommer til å gå i oppfyllelse, som blir som å sikte etter stjernene, har jeg skrevet med, nettopp en stjerne):

I 2009 skal jeg;

-gjøre noe veldig impulsivt, HELT uten å ha tenkt på følgene det kan få

*få meg en guttebestevenn som er min og bare min

(går alltid til pokker, jeg må alltid dele, fordi folk stjeler vennene mine)

*finne noen som er litt mer glad i meg enn i alle andre

("Jeg er glad i deg, liksom, men jeg er glad i ALLE. Jeg kan ikke favorisere.")

*skaffe meg kjæreste (nyttårsforsett hvert år, funker aldri)

-fortelle noen akkurat hva jeg tenker/føler om dem, negativt eller positivt, ALT, uansett hva.

-bruke mindre penger (skal gå bra, siden jeg ikke har noen)

-forelske meg (trust me, i'm on my way)

-kjøre tog til ingensteder og tilbake

-finne et nytt, ukjent favorittband, og ikke fortelle det til NOEN.

-begynne på den boka jeg har lovt verden å skrive, for ørtende gang

Jeg fortjener det.

what might have been lost don't bother me

(night makes a fool of us in the daylight )Nei, nå altså. Nå gir jeg nesten opp. Jeg kjeder meg forderva, og tanken på morgendagen stresser meg. Litt. For idag var det enda en gjeng som ville ha meg til å feire nyttårsaften med dem, og jeg aaaner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vurderer å melde meg frivillig som barnevakt, så alle andre kan stikke av og jeg kan være alene for første gang på... eh.. lenge! Men så fikk jeg også vite ista at jeg får huset for meg selv i hele helga, på en måte, siden mamma skal til Hovden med ei venninne, og storesøster ikke kommer hjem likevel. Så da får jeg likevel alenetid da, og masse skuffede venner, og klumpen som kommer i magen når jeg får vite hvor morsomt de hadde det. HJELP MEG for pokker. Jeg vet ikke hva jeg vil!

Men, åh, jeg tror Jennie er tilbake fra Tyskland, kanskje hun kan hjelpe meg, kanskje hun vil ha en rolig feiring med meg. Eller, kanskje hun vil til Linn og dem. Isåfall kan det hende jeg kan vurdere det igjen. Nei, ÅRH. Jeg streiker. Snakkes til neste år! (og dessuten, den fine kjolen jeg kjøpte idag... Vel, jeg fant ut at jeg allerede hadde den. Jeg suger.)

Everything's not lost.

yesss, time to pretend

it's all gonna be alright


Ok, ok. Ferdig nå. Jeg tror jeg gleder meg til nyttårsaften, selv om jeg ikke vet helt sikkert hva jeg skal. Mulighetene og invitasjonene er mange, og de gode ordene som "Men Idaaa, vi vil jo gå inn i det nye året med deg." eller "Idaa, det blir ikke kos uten deg." eller "Ida, jeg savner deg. Vil du feire nyttårsaften med meg?". Den siste er litt sær. Men uansett, jeg må velge. Og jeg har nevnt før at jeg hater å skuffe folk, så jeg tror jeg bare legger meg under dyna frem til neste år. Så er det ingen som kan si noe. "Gjør det du vil, det du føler for, Ida.", sier mamma. Men jeg vet som vanlig ikke hva jeg vil..

Men OK, igjen, nok klaging! Jeg har det fint. Jeg smiler og er glad, ler og er lykkelig. Og/men snart reiser Margrete til Mali, og blir borte lenge. Nå er Jeneeffer i Tyskland. Netland er i Mandal. Mamma er i stua. Og jeg smiler.

Kjære, neiii.

Jeg dedikerer innlegget til Birgitte, min bestevenninne, som beklagelig nok mistet farmora si idag. Jeg er så glad i deg, kjære. Kom tilbake fra Bergen så jeg kan gi deg en klem eller ti! <3

...plutselig stoppet ordene opp, jeg greier ikke

"if you ever need anything,

please don't hesitate to ask someone else first."


Syngedama: "...where are you going to sleep tonight...?" (8)
Isak: "Det der synger hun til deg, Ida."

Vi sitter i hybelen og spiller brettspill og drikker vin. Grunnen til at jeg tapte Fantasi var pga en maursluker. Det sier ThorHåkon. Og snart er det bytur, trur eg, selv om det føles litt blasfemisk å drikke i jula.

það besta sem guð hefur skapað er nýr dagur

(det beste gud har skapt er en ny dag)
Sigur Rós.

Dagen etter julaften, og jeg føler fremdeles ingenting. Jeg har ligget i senga i hele dag, og fått lest ut en hel bok, pluss halvveis i en annen. Det er ca 500 sider, faktisk. Jeg har ikke vært ute av rommet. Jeg vil ikke. Han er her enda. Julenissen. Og jeg er livredd julenissen, dessuten gjør han meg kvalm. Så jeg tenker, hvis han skal ut til reinsdyrene/hestekreftene sine en liten tur, så kanskje jeg rekker å løpe inn på kjøkkenet og stjele en matbit før han kommer tilbake. Selv om jeg ikke tror jeg ville tatt sjansen.

Jeg er trøtt og sliten, og ganske fornøyd med alle julegavene. Det gikk mest i gavekort i år, faktisk fikk jeg gavekort for til sammen 1350,-... Og bøker, notatbøker, penner, godteri, håndklær, badeender, toalettsaker, sminketing, og penger. Masse penger. Jeg er rik. Yay me. Men mesteparten av pengene er på gavekortene, så jeg kan ikke stikke av noen steder. Darn it. Men snart er det vinterferie, og etter det er det påskeferie, og da skal jeg jo tross alt til pappsen min. Jeg gleder meg.


...nå hører jeg ikke stemmen hans mer. Ikke humringen heller. Kanskje julenissen fant ut at det nok var best å komme seg hjem til Nordpolen, selv om alle har gått i hi og han er helt alene? Vi skal jo dit på julelunch imorgen uansett, han kan greie seg selv i noen timer, kan han ikke? Uansett, jeg gløtter på døra og sjekker om han er der. Hvis han har dratt, så kan det hender jeg spiser, om kvalmheten har gått over. Vann trenger jeg uansett.

Fortsatt god jul (?)

Are you ready, boots?

Start walkin' !

Idag var siste skoledag før jul. Derfor hadde jeg pynta meg med kjole og stølvetter. (det der er et av ordene jeg vet jeg skriver feil, men som jeg egentlig ikke vet hvordan man skriver riktig. Støvletter? Støveletter? Det ser så feil ut. Boots it is.) UANSETT; dårlig valg, for vi skulle visst til byen etter vi hadde vært i kirka, og i byen blir det gåing og ståing og hopping og gudvethva annet man finner på. Auch. Så nå er jeg sliten og trøtt og veldig lite lysten på å gå til Mathias. Men jeg vil heller ikke til musikeren å se på film, for jeg... Nei, jeg fortsetter ikke den setninga. Men jeg lovte å komme til ham hvis jeg ikke skulle ut. Så jeg lurer på om jeg går ut. Men da lovte jeg ringe ham likevel. Så jeg vet ikke om jeg kommer meg unna. Darn it.

Idag fant jeg ut hvor fort det går ann å savne noen. Fire timer FØR personen dro. Så stakk det litt (les: veldig) i magen fem minutter før. Og nå må jeg savne lenge. 17 dager. Det er ganske lenge. Men idag var stemninga litt lei uansett.

SLITEN NÅÅÅ. Men Isak sier jeg ser for bra ut til å kunne sitte hjemme. Så omg, jeg får vel ta på meg bootsa igjen, and start walking. Ha en fin fredag/helg/ferie/jul.

custom made afternoon

Jeg er sjuk. Dødssjuk. Så kjeder jeg meg, selv om Christian & Sarina ringte og ville be meg på middag. DARN at man skal bli sjuk siste uka før jul. Men jeg går på skolen likevel jeg, det er jo så koselig. Og fredag begynner jeg 0940, så skal vi se Requiem for a dream, så går vi til kirka. Jeg gleder meg. Det er jo så koselig! Halleluja-koret! Jeg gleeeder meg!!!



Men uansett. Syv ting du (sannsynligvis) ikke visste om meg;

1. Jeg ble 'født i do', som mamma liker å si. Noe hun liker bedre å si er "drittunge".

2. Jeg mistet mine første tenner da jeg var sånn... ikke to år engang. Lurer på om det er grunnen til at jeg ikke liker trestolene som fremdeles står rundt bordet på kjøkkenet.

3. Jeg var gjengleder i barnehagen. Og alle som fulgte etter var gutter. Jeg bestemte, jeg befalte, de gjorde alt som ble sagt. Jeg var visstnok den peneste jenta i barnehagen. (where did that go?)

4. På skoleballet i 10. klasse måtte jeg fortelle en gutt hvor øynene mine var. Det var da jeg ble ordentlig klar over hvor mye jeg hater puppene mine, og hvorfor.

5. Er det noe som skremmer meg mer enn uvitenhet og dumhet, så er det klovner, julenisser og generelt alt som er utkledd. Jeg har f.eks ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt mareritt om utstillingsdukker som plutselig begynner å bevege seg, og som jager meg gjennom hele byen uten at noen andre ser det. Halloween er en håpløs dag for meg, spesielt hvis det er alkohol inne i bildet. Paranoia times twenty. (Oh, yeah, en av mammas morsomme "Hei, er du den nye shæshten/guttevennen til Ida? Jeg har en morsom historie!"-historier: På julaften da jeg var 6 ellerno, kom julenissen på besøk. Da han kom med spørsmålet om det var noen snille barn 'her', ropte jeg nei og løp for å gjemme meg under bordet. I found the picture, so i guess it's true.)

6. Jeg var 6'er-elev i 8. og 9. klasse (!!!!!!!!!!!)

7. I den delen av livet mitt jeg var teitest, og hadde fjortissbehovet for å skille meg ut, kan man nok si at jeg var en bohemO. Dæsken så stygg jeg var. Jeg blir flau.



THERE YOU GO. Darn you all! (spesielt Christine, som fikk meg til å gjøre dette.)

If I received a nickel

for everytime I saw someone as handsome as you, I'd be rich.

Hahahahaha. Jennie & jeg har prøvd å sjekke opp hverandre på msn. Men det gikk fort over til latterkrampe, for meg hvertfall. Men den over fikk meg til å tenke på en viss person, og jeg ler enda. Jeg tror jeg skal si den til ham neste gang jeg er på besøk, så han vet hvor landet ligger.

Jeg er sjuk, jeg kjeder meg, og jeg har ikke noe fornuftig å si.
Bortsett fra at jeg drømte sært i natt.

The boy next door.

Luciadagen idag. Luciadagen for 11 år siden. Det var kaldt, jeg var sjuk, og jeg kjeda meg i det nye huset vårt. Vi hadde bodd der i 11 dager, men ikke sett snurten av våre nye naboer. Det var snø ute. Masse kramsnø, som hadde gjort seg klar til at søsknene mine og jeg kunne ha snøballkrig. Uten meg, siden jeg var sjuk. Jeg hørte stemmer utenfor, og regnet med det var søsknene mine som koste seg. Og det gjorde de, men det var andre der også. En vietnamesergutt som var på min alder, en gutt med briller som også var rundt min alder, og det som jeg den gang trodde var hans lillebror. (det var storebroren, som faktisk var hele 9 år gammel på den tiden.)

Jeg ba på mine knær om å få lov til å gå ut. "Ok, men ikke mer enn en halvtime." sa mamma. Så var vi ute i to timer, hadde snøballkrig, lo og lagde karatelyder (sistnevnte kom fra vietnameseren, "selvfølgelig".) Etter det gikk vi inn til meg og drakk gløgg mens vi så barnetv. Jeg lurer på om det kanskje var Amalies Jul den gang.

Og sånn fortsatte det, hver dag. Frem til 6. klasse, da flytta vietnameseren.

Gutten med briller, som viste seg å hete Eirik, har vært min bestevenn siden den dagen. Og i løpet av disse 11 årene har vi vært gjennom tusenvis (!!) av krangler, et 7 måneders langt forhold (som jeg har fått høre i ettertid egentlig skal bli ganget med MINST fem, siden vi var så små), dødsfall, tenåringskriser og flere krangler. Og alle andre minner.

Jeg kan ikke forklare hvor mye du betyr for meg, Eirik. Vi greier 11 år til, gjør vi ikke? Og 11 år etter det, og etter det, og etter det. I lurve you.

...

...og jeg bare gidder ikke mer.

Nå er det snart juleferie,

men jeg tør ikke påstå at det blir godt.

Imorgen skal det leveres førsteutkast

på fordypnigsoppgaven (les: særemne)

som jeg ikke har begynt på.

Samtidig har jeg religionsprøve,

og en sårt etterlengtet time hos helsesøster

(som forøvrig ville kjøre meg hjem etterpå.)

Igår sendte kontaktlærer Stein melding

mens jeg satt på bussen,

så om jeg hadde kjørt den ville den

plutselig vært i grøfta pga sudden tåke.

Idag styrte jeg heller ikke bussen,

men to lærere kom bort til meg i løpet av dagen

for å snakke med meg.

Jeg regner med at jeg bør føle meg spesiell.

"Ikke i samme situasjon som de andre."

Er det ikke de som ikke er i samme situasjon

som meg? Det er jo JEG som har en situasjon!

Og søster, kjære søster.

Om vi hadde vært som alle andre søsken, så ville jeg skjønt

hvorfor du er så kranglete. Men jeg har sett en god del søsken krangle oppigjennom,

og ingen krangler som deg. Det gjør vondt. Vi burde være sterkere enn dette, sterkere

enn alle andre. Hva er vi egentlig?

Jeg har vondt i hodet. Det har jeg hatt siden lørdag.

Jeg har vondt i halsen. Det har jeg hatt siden lørdag.

Jeg har vondt i kroppen. Det har jeg hatt siden lørdag.

Det verste av alt; jeg husker ikke helt hva jeg gjorde på lørdag.

Kroppen min er så merkelig for tiden. Hukommelsen er borte,

den reagerer ikke på noe, og den er slappere enn før.

Ikke vil den ta til seg næring heller, alt kommer opp igjen.

YAY ME.

Men vet du hva som gjør vondest av alt? Dere er ikke der.

we'll call it christmas

when the adverts begin

Ohjah, tendensene tilbake for fullt. Gogo Damien Rice. Idag. Fordi jeg er i Damien Rice-humør. Idag. Jeg gruer meg til Silent Night begynner though, for da blir humøret litt for mye for meg å takle. Jeg takler det dårlig, rett og slett.

Idag var Maria på skula igjen. Njudeligste Maria, som ikke har vært på skolen på en måned pga brukket rygg. Hun lå som et slakt på pulten da, som hun kalte det selv, mens vi andre stressa rævva av oss på historieprosjektet. Jeg lærte litt nye ting om Åse Sand/Kristiansen idag. Så ble jeg plutselig sjef for gruppa, siden jeg var så flink. chNÆT.

Til imorgen må jeg gjøre nynorsken og religionsinnleveringa. (this is more like a notetoself)
Så er det kosekveld med de to små. Fordi vi ikke har gjort det på lenge, og vi får aldri snakka sammen lenger. Ammg. Lørdag er jeg tilbake på helg 1, denne gang skal det ikke bli en helg 14. Uten at jeg videre kan love noe.




oi, marg ringer og vil ha meg med til byen. i'll be back, vi tar det senere.



here you go:

silent night, broken night
all is fallen when i take my flight
i found some hate for you
just for show
you found some love for me
thinking i'd go
don't keep me from crying to sleep
sleep in heavenly peace

silent night, moonlit night
nothing's changed
nothing is right
i should be stronger than weeping alone
you should be weaker than sending me home
i can't stop you fighting to sleep
sleep in heavenly peace

(og DER kom tårene)
husker du jeg sa det til deg;
"everything is different, but nothing has changed"..? Husker du? Du sa igår at du aldri kom til å fortelle meg hva du tenkte den gangen. Den dagen. Den natta. Jeg husker dato og klokkeslett, jeg husker hva jeg tenkte, jeg husker masse små detaljer. Jeg husker følelsen. En dag skal jeg sende deg denne sangen. Så skal du se at den er laget for meg og deg, at hvert ord er likt oss, og at hvert ord er ment for oss. Ser du det? Alt stemmer! Noen ganger skulle jeg ønske du bodde her. Noen ganger skulle jeg ønske jeg slapp å snakke på engelsk. Det er lettere å forklare på norsk. Jeg savner deg.

i'm living a dream

i don't want to fall asleep from

(this is for real, i can see it clearly now)

Nå er det desember. 1. desember våknet jeg opp til snø. Yayay! Men ingen kalender. Ikke engang en simpel sjokoladekalender har jeg. Det skal jeg så syyykt kjøpe imorra. Om noen kan låne meg en tier, for jeg er fattigere enn fattiglusa.. På mange plan.

"I flere uker sto hun sjelden opp før fire. Hun lo ofte, men la på seg syv kilo og lovte seg selv å aldri ha et fast forhold til en musiker, hvertfall ikke en gitarist."