"Jeg liker deg ikke så veldig godt når du har drukket."
-"Jeg liker deg veldig godt når jeg har drukket."

fem minutter etterpå angrep han et tre...

I kissed your mouth and back

but that's all I need
(what I am to you is not what you mean to me)

han sier han liker å snakke med meg. hvordan stemmen min blir myk når jeg har ligget på sofaen så lenge at jeg begynner å bli trøtt, hvordan dialekten min blir tydeligere rundt familien min, hvordan jeg greier å gjøre opp en mening om noe i løpet av sekunder, hvor dype tankene mine synes å være, hvordan jeg kan være vanvittig barnslig og greier å mistolke alt om jeg er i humør, og hvordan jeg ler hjertelig og med hele meg. det er der jeg reagerer. kanskje ler jeg så det både synes og høres, og visst hender det at jeg ler så lenge at jeg kjenner det i magen dager etterpå, men hjertelig..? det er lenge siden jeg har kjent det der. sånne ting sier jeg ikke høyt. han ville ikke likt det. 

han sier jeg er flink til å skrive, men at han ikke liker det jeg skriver. jeg har lyst til å si at jeg ikke liker at han leser, men vet selv at jeg er altfor flink til å la lapper med små setninger som dukker opp i hodet mitt og jeg må skrive ned før forsvinner igjen ligge rundt omkring, notatbøkene mine ligger overalt og ofte åpne. jeg selv er ikke fullt så åpen. ikke nå. ikke enda. ikke igjen. og kanskje jeg innerst inne vil at han skal lese. så han forstår. jeg leste en gang en notatbok som fikk meg til å forstå så mye at det knuste hjertet mitt. det innrømte jeg aldri.
han spør om jeg noengang har skrevet noe om ham. jeg har ikke det, dette er det første. jeg svarer at jeg sjelden finner inspirasjon i det som føles godt, det som gjør meg lykkelig (og lar fint være å si at han ikke nødvendigvis kvalifiserer). det er først når det som gjør meg lykkelig forsvinner og gjør vondt at jeg har en historie å fortelle. det er først da den har en slutt (som det virker som aldri tar slutt), og jeg har nyansene, kontrastene mellom godt og vondt som, tja, "får frem det beste i hverandre" om du vil. det gjør alt mer tydelig. 
i tilfelle, sier han, håper jeg du aldri skriver om meg.

han sier han liker å provosere meg, og se på at jeg later som jeg ikke bryr meg. han vet ikke at jeg ikke later som. at jeg ikke tuller når jeg spør "hvordan kan du vite at du kommer til å gjøre meg vondt? at det ikke er jeg som kommer til å gjøre deg vondt?". han prøver å provosere videre ved å si at jeg er typisk jente. hvis det er typisk jente å være den som får vondt når noe tar slutt, så gleder jeg meg nesten til å vise ham hvor utypisk jeg kan være.