you'll never know

just what you're worth.

Om det er typisk at jeg nærmer meg dødssyk når det endelig er en russefeiring jeg har bestemt meg for å være med på? Hellyeah. ALLTID når det er noe jeg gleder meg til, så blir jeg sjuk. Men denne gangen trosser jeg smertene (som om jeg ikke alltid gjør det), jeg SKAL få med meg Kesera, OralBee, Surferosa og Spritney Bears. Og jeg skal få med meg alle de 786 russene som løper rundt og er drittunger. Jeg skal få med meg at man betaler 30 kroner for en øl, uten å måtte gå på butikken. Jeg skal få med meg russebilene og musikk, alle de teite russenavnene (som garantert er mye bedre enn mitt uansett), slosskamper og politi. Åh, æ glær mæ.

Klokka er 1505, de andre slutter på skolen om fem minutter. Jeg dro hjem for å la feberen stabilisere seg, Kari sa det var helt greit, og at hun forsto at jeg ville være opplagt til i kveld. Om ikke hun er den søteste læreren i verden, så vet ikke jeg. "Ta vare på dere selv, og hverandre. Hold dere unna brennevin, og husk at det er noen som er glad i dere." Akk, Kari.

Jeg orker ikke bevege meg, så jeg legger meg på magen ute i sola og drikker hvitvin, så håper jeg folk ringer meg etterhvert og viser meg hvor bra stemning det blir idag. Vær så snill ring meg.

Dessuten har jeg verdens søteste storebror. (og svigersøsterdyr, seff)

I don't want to be alone

I want to be left alone

Mamma sier jeg er KjedeligRuss09. Og det har jeg sikkert vært den siste uka. Altså den uka russetiden har pågått. Men jeg har ikke hatt stemning til å være drittunge. Dessuten har jeg vært undercover; uten russeklær, så jeg slipper mas fra småunger om russekort. Og når jeg ser hvordan vennene mine blir overfalt på gata, så merker jeg hvor godt valg det har vært. Men jeg vurderer å stryke på de siste merkene etterpå, så jeg kan bruke den imorgo. Kanskje. Dessuten er det russetreff på torsdag. Æ glær mæ. Hvis jeg skaffer meg penger til billett, that is. Hvis ikke blir jeg emo. Helt sant.


"Let me tell you something, mister. If i had her money, I'd be richer than she is.
Noen ganger passer det seg best å bare sitte der. Stirre i veggen om det er det du blir bedt om, eller det omstendighetene vil ha deg til å gjøre. Det kan være best å holde kjeft, ikke røre en muskel, gjøre seg mest mulig usynlig. Men om du er som meg, så vet du veldig godt at det ikke går ann.

Er du tjukk, så er du tjukk, sa lillebror, før jeg slo ham i skuldra så han begynte å gråte. -Man er ikke tjukkere enn man føler seg, sa mamma, og gikk bort for å trøste. -Alt er relativt, sa jeg, og låste meg inn på rommet. Jeg er ikke sinna på lillebror. Jeg er ikke sinna på mamma heller, selv om jeg ikke helt skjønner vitsen i å få barn når jeg hadde levd som enebarn i ti år. Men nå har vi ham, og det blir sydd puter under armene hans så jeg nesten syns det er rart at han ikke har blitt stukket enda."

i'm stuck in the middle

of two worlds

Såeh. Jeg lever fremdeles på den fine påska jeg hadde. Den mest avslappende ferien jeg noengang har hatt, den beste ferien jeg kunne hatt der og da. Og jeg savner det. Jeg savner pappa og Kari, jeg savner småsøstrene og bestemor, jeg savner Jonas og Ida, jeg savner Sunnan og Følling.

Jeg hadde gitt hva som helst for å dra tilbake dit akkurat nå. Men nei, nå er det russetid og heldagsprøver, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg kan bare ønske.

Jeg drømmer om steinkjer hele tiden. Og om ikke det er steinkjer, så er det rotterdam. Så våkner jeg, og er i kristiansand. Det er pissirriterende, hver gang.

I kveld blir det heldigvis jentekveld med susieQ og henrii. Hvis vi bare finner et sted vi kan være. Jeg gleder meg. Tror jeg.

ingenting er så bra som du tror
de står der med dolkene sine
med bestevennene dine
klare til å bruke dem mot deg

ingenting er så bra som du tror
de står der med pistolene sine
skyter deg der det gjør vondest
og du tenker at du endelig er fri
men de sørger for at du bare er skadeskutt

ingenting er så bra som du tror
de står der med åpne armer
klare til å ta deg imot
men idet du faller flytter de seg bort

ingenting er så bra som de ser ut til

Jeg skulle fremdeles ønske jeg hadde et Ikke-forstyrr-og-nei-jeg-er-ikke-sulten-skilt som jeg kunne festet på døra. Jeg skulle fremdeles ønske jeg hadde dørhåndtak.

Jeg hadde verdens fineste drøm i natt, og våknet i godt humør. Sola skinte også. Det var da jeg skjønte at dagen kom til å bli et helvete.
Jeg gikk til bussen; den bussen som går før den bussen jeg egentlig pleier å ta, sånn at jeg kom tidlig på skolen. Men bussen hadde også bestemt seg for å komme tidlig, så den kjørte fra meg. 4 minutter for tidlig. Det har den ikke lov til. Uansett endte det med at jeg likevel tok den bussen jeg vanligvis pleier å ta, som var to minutter for sen. Jeg hater at jeg er avhengig av bussen.
Heldagsprøve i sidemål (les: nynorsk). Jada, jeg er helt ok i nynorsk, men oppgavene var bare tolkingsoppgaver, og sammenligne, sette det inn i politisk-mugg-og-mugg-osv. Det sugde. Jeg som trodde jeg kom til å få en kort skoledag, endte med å sitte der i 4 av de 5 timene vi hadde. Og klasserommet var rævva; datarom i kjelleren, med vindu som lærerne nekter oss å åpne?!
Så er det en hel del drama med venner. Det gidder jeg ikke ta her. Bare vit at jeg ikke har vært glad i noen idag (bortsett fra Sten), så om dere har trodd det, så skylder jeg meg selv en oscar(s).





Og Gutt. Djeeeeez, get over it! Jeg mener, du klager til MINE venner om at du ikke forstår meg, klager så de synes synd på deg og ser på meg som den store stygge ulven. Men hvor vanskelig kan det være å forstå "Jeg beklager, men jeg liker ikke deg på den måten."?! Jeg er seriøs! Og om du virkelig var så seriøs med det (selv om det er begrenset hvor seriøst man kan ta det etter å ha møttes, hva, fire ganger?), om du var så på knærne etter meg, så kunne du vel tatt kontakt ellerno? Kanskje? And yeah, det å prøve å dra meg vekk mens jeg er midt i en samtale med brødrene mine er ikke alltid like smart.

La meg få slippe dette! Jeg er trøtt, sliten og lei. Gi meg sommerferie, gi meg drømmeland, gi meg en evighet med stjålne øyeblikk.



StenAndréKarlsen, i love you <3

Here we go again

just when i'm about to make it work without you

I elleve år har dere snakket om meg. I elleve år har dere behandlet meg som ingenting. I elleve år har jeg ikke vært god nok for dere.
I løpet av de elleve årene har jeg blitt sterkere enn det dere noengang kommer til å bli. Jeg har bygget opp min egen verden, et fantastisk liv, mens dere er på samme sted som dere alltid har vært. Og nå skal dere ta det også fra meg?

Jeg er ikke bitter. Jeg ser nå at det har vært til mitt beste. Det som derimot gir ettersmak, er det faktum at verden min nå ser bra ut fra deres side, og at dere prøver å komme dere inn (eventuelt presse meg ut).

Guess what? Jeg har verdens beste. Han er virkelig verdens beste. Han kommer ikke til å la det skje. Han ville aldri gjort det. Jeg er ikke litt redd for å miste ham engang. Selv om det er sånn det funker i deres verden.

Virkelig, virkelig
verdens beste

Russetid!

Ikke forvent så mye av meg fremover. Jeg mener; det er russetid OG høysesong for prøver. Bursdagsfeiringa på fredag var beyond fantastisk, det ble tatt over 250 bilder med mitt kamera, og jeg har sett gjennom dem og ledd så jeg gråt de siste timene nå. Jeg digger det faktum at det var over 30 stk der, og mamma ikke reagerte med annet enn latter. Hun festet bare med oss istedet. Yay mamma. And yeah, alle vennene mine digger mamma. Alle.

Tilogmed Sten kom og møtte meg på byen, og jeg tror aldri jeg har vært så glad for å se ham før. (og omvendt).

Jeg fikk dessuten det jeg ønsket meg mest i verden; Hello Kitty-helikopter!!!!! :D:D Thanks Marg & Jennie. Jeg løp rundt med det hele kvelden, med lydeffekter. Hurra.

Så ble jeg spurt om jeg var gravid her om dagen. Men nei, jeg er ikke det, bare så det er klart. Og pass kjeften din. Jeg er kjempefin, tenk.

I natt er det våkenatt på skula. Jeg må ha med sovepose, hvis ikke dør jeg. Og så er det historieprøve imorgen. Guri, så morsomt det skal bli å øve der borte. (Y)

Bilder? Here you go:

Mamma og Fia

Henrik og yay.

Sakar, Anne-Sofie og Christine

CutestD & me

Kittykopter og Lahr. Yay!

What did you say?

That it was all for the best?
Well, of course it is.
Oh, what did you say?
That you only meant well?
Well, of course you did.

Jeg vet bare at grunnen til at jeg ikke ville høre ordene dine, var fordi jeg visste du hadde rett. Og jeg hater når du har rett. Du er fornuftig, og jeg hater det. Ingen fantasiverden, "alltid" finnes ikke, og om toget går 1506, så går det 1506. Jeg har savnet deg siden da. 1506.

Nå er det snart helg. Jeg feirer bursdag imorgen, og mamma kommer til å drepe meg. Jeg vurderer å streike, avlyse alt, og bare legge meg under dyna. Russetiden kan bare være over for min del, dette gidder jeg ikke.

Og jeg slipper å ha muntlig fremføring i norsken, pga særemnet. YAY ME.
Leit innlegg, jeg beklager nesten.

The weather man promised rain

Steinkjer er fremdeles kult.

Jeg er mer populær blant Kristiansandsfolk når jeg er her enn når jeg er hjemme. Sarah ringte meg på torsdag og spurte om jeg ville være med på kafé. Edwood ringte igår og spurte om jeg ville være med for å spise kinesisk. "Vi betaler, selvfølgelig." Og så har Netland ringt et par tusen ganger fordi han savner meg så. (ellerno)

Igår var det Ålofest. Der var ikke jeg, for å si det sånn. Men de savnet meg, og gutt satte tilogmed inn penger på telefonen min så jeg kunne svare på meldinga hans om jeg skulle dit. (kunne du ikke bare ringt?) Særing.

Så nuh sitter jeg her, har akkurat vært i byen (om man kan kalle det det), helt alene i huset fordi fæmilien er på fisketur. Det er altfor fint vær, jeg greier nesten ikke sitte ute. Meeen, siden det er påske, så tenkte jeg å feire ved å lage te, og lese bok.

Imorgen har jeg bursdag. Bursdag imorgen. YAY, 19 år. Imorgen. Nei, æsj. Jeg vil ikke ha bursdag. Jeg vil vente en uke til. Så kan jeg ha bursdag på samme dag som Sarah.

Og om 6 dager begynner russetiden. Jeg må få bestilt ny bukse før det er for sent. Og så er det bursdagsfeiring.

Jeg gleder meg pittelitt til å komme hjem. Bare fordi jeg savner Netland. (høhø).
Men idag kommer Jonas hjem fra hytta! Og så skal jeg til Anniken, min fine kusine. Så livet er flott endåå.

Herlighet for et kjedelig innlegg. Jeg tror jeg hopper rett over til boklesing. men først skal det nevnes at min kjære MAMMA ringte meg før idag og gratulerte meg med dagen. Snakk om å ha kontroll.

still in love with who i wish you were

and i wish you were here

Idag har vært en fin en. Den begynte med at papps vekte meg med positive løfter om en solfylt dag, så vi stelte oss og dro til stallen. Der fant jeg ut hvor stor effekt byen har hatt på meg, der jeg gikk på tuppen av skoene mine for ikke å bli gjørmete på buksa. Byjente? Pff. Vi etterlot søs der oppe, før papps kjørte meg til byen. "Ring når du vil hjem da." "JadapappajadapappajadapappaJA!"... Men gammeldags som jeg er, har jeg ikke fått meg abonnement enda. Så der var jeg, på utkikk etter kontantkort, men etterhvert som årene har gått, har også 'kontantkortene' blitt mer elektroniske. Og tror du ikke telenor hadde noe føkk med nettverket så ingen kunne hjelpe meg? Joda!

Så der gikk jeg, heeelt alene, på Steinkjers 'store' kjøpesentre, og hadde ingenting å gjøre, og ingen å gjøre det med. Så jeg kjøpte meg en "kaffelattemedvanilje,takk", og satte meg ute i sola. (Noe jeg ellers ALDRI ville gjort, så jeg tror jeg var i sjokk ellerno). Rikke redda meg though, hun ringte, og jeg fikk henne til å skynde seg ned til byen. Så spiste vi opp sola sammen, så det ble overskya igjen.

Jeg fikk låne Rikkes telefon så jeg fikk ringt Jonas, og tvunget ham også til å komme, selv om han akkurat hadde vært der. Trodde vi. Han skulle komme rett etter middag, og middagen var snart ferdig. Trodde vi. Det tok ca tre timer fra første telefonsamtale, til en stk smilende barnehagekjæreste kom gående mot oss. Knisfnis, tenkte jeg. "Knisfnis", sa han. Jeg er kanskje litt for tydelig med det kroppsspråket mitt. Skjerp meg!

Og imorgen er det bygdefest igjen. Håper det blir like kult som ifjor, selv om det ikke er sikkert det blir på samme plass i år. Altså, det er ikke sikkert jeg bli like kjendis..

Nuh har papps og jeg sett filmer fra Ferdas gullalder, der hun vant travløp og gjorde at pappa hadde litt mer enn ok dagslønn. Høh. Og pappa er stolt.

Natt nuuu.

I'd give up forever to touch you

Jeg lover, jeg savner deg som en hest. Men snart, snaaart, kanskje.

Idag har jeg vært hos bestemor og hatt brunch, eller whatever. Og kake. Hurra! Og så lot Kari meg velge hvilken kake jeg vil ha i selskapet på torsdag. For ja, jeg ble født skjærtorsdag.. Og siden det passer litt dårlig for noen på søndag, så feirer vi da. Hurra for meg!

Så kommer Jonas til by'n idag. Det blir sikkert kos. Hele denne uka blir kos.

Årh, gidd. Jeg har slappet for mye av de siste dagene, jeg orker ikke skrive i bloggen engang. Sorry peeps, det får bli en annen gang. Nå er det ferie!