lørdag 28. februar 2009

Netland.







Sinna nå? Hæ? Hæ?! HÆÆÆ?!!
Well, sånn går det når du leser bloggen min.
(og når du stikker av til Danmark
mens jeg er sjuk og trenger å bli passa på.)

a world made of ice


Jag vet att du sover
känner värmen från din hud
bara lukten gör mej svag
men jag vågar inte väcka dej nu
Jag skulle ge dej
allting du pekar på
men bara när du inte hör
vågar jag säga så
Jag kan inte ens gå
utan din luft i mina lungor
jag kan inte ens stå
när du inte ser på
och genomskinlig grå
blir jag
utan dina andetag
Min klocka har stannat
under dina ögonlock
fladdrar drömmarna förbi
inuti är du fjäderlätt och vit
Och utan ett ljud
mitt hjärta i din hand
har jag tappat bort mitt språk
det fastnar i ditt hår
Jag kan inte ens gå
utan din luft i mina lungor
jag kan inte ens stå
när du inte ser på
och färglös som en tår
blir jag
utan dina andetag
Jag kan inte ens gå
utan din luft i mina lungor
jag kan inte ens stå
om du inte ser på
och genomskinlig grå
Vad vore jag
utan dina andetag

onsdag 25. februar 2009

Kjedsomhet

skråstrek særemnejobbing



1. Gått på kino alene: Nei. Jeg er ingen loner.

2. Drukket deg full alene: copy-paste det som står over.

3. Hatt sex med mer enn en person samtidig : Nei.
4. Kræsjet en bil: Nei. Men motorsykkel! :D
5. Hatt en kjæreste i mer enn to år: Njaaeh. Usikker. Til sammen, kanskje.

6. Pusset opp en leilighet: Hjulpet til, ja.

7. Betalt tv-lisens : Eh.

8. Fridd eller blitt fridd til: Ja, mange ganger.

9. Tatt en hiv-test: Nei. Det er liksom ikke noe fare for at jeg har det.

10. Skaffet deg en piercing: Jæ, i leppa, til høyre. (Årh, dette blir så feil)



11. Blitt arrestert: Njaaeeh, ikke akkurat.

12. Hatt minst to one-night stand: Nei.

13. Sunget karaoke på offentlig sted: Tviler. Eller... Ikke som jeg husker.

14. Lært deg førstehjelp: "Så legger man personen i sterilt samleie." "Ida, det heter stabilt sideleie..."

15. Lært å stryke en skjorte: Jupp. Flink jeg er.

16. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer : Ja.

17. Laget en romantisk middag for to: Ja, det var vel sånn 2porsjonersmiddag. Men jeg spiste den alene.

18. Holdt en tale for mer enn 30 personer: Kan vel si det sånn.

19. Kjøpt din egen dobbeltseng: Nei, ikke enda.

20. Gitt penger til et veldedig formål: Man gjør vel det om man er med i Redd Barna? (eller Press, som det heter)

21. Gått på bar med foreldrene dine: Jada, men ikke samtidig.

22. Vært forlover i noens bryllup: Nei.

23. Hoppet i fallskjerm: Ikke enda.

24. Skutt med luftgevær: Det ligger i skapet, baby. I do it everyday.

25. Vært på homsebar: Leopold?

26. Melket en ekte ku: Hva skulle jeg ellers melka? En falsk ku? :s

27. Skaffet deg et kredittkort: Tar ikke sjansen.

28. Hatt sex i et fly: Nei. Jeg hater doer som beveger seg.

29. Svømt med delfiner: Nei, men lillebror har. Den bortskjemte ungen.

30. Vært i slåsskamp for å forsvare noen: Jada.

31. Vunnet penger: Danskebåten, baby!

32. Hoppet i strikk: Ikke enda.

33. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter: Ja, bebitomater. De var ikke så gode.

34. Skiftet bleier på en baby: Jatta.

35. Blitt full på champagne: Nyttårsaften, baby!

36. Hatt matkrig: Altfor mange ganger. Senest for 3 dager siden. Men det var ikke matkrig, mer en liten matkonflinkt..

37. Invitert en vilt fremmed med på date: Ja, de påstår nå hvertfall at jeg gjorde det den gangen på byen..

38. Kopiert rumpa di på en kopimaskin: Nei. Med mindre jeg har en rompe i ansiktet uten at noen har sagt ifra.

39. Bedt om unnskyldning- og ment det: nocomment

40. Scoret mål: Ikke som jeg husker.

41. Følt deg 100% lykkelig: 27. juli 2008

42. Grått på skolen:

43. Kjørt motorsykkel: Yeah, baby.

44. Stjålet et gateskilt: *kremt* Kanskje?

45. Gått måneskinnstur på stranden: Jaaada.

46. Hatt kjærlighetssorg i over en uke: Mhm.

47. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk: Ja. Det kalles søndag.

48. Brukket et ben i kroppen: Krageben. Jeg husker det gjorde litt vondt.

49. Kysset i regnet: Jaaada, jeg har vært med på alle klisjéene.

50. Blitt dumpet over telefonen: copy-paste svaret over.


51. Lakkert en bil: Nei.

52. Blitt avbildet i en avis: Ja. Usj.

53. Vært med i en film: Såvidt.

54. Gått uinvitert på fest: Tja.

55. Hatt sex på jobben: NTK? Du tuller nå, sant? Hahaha. Lykke til med å finne noen som er verd det der nede.

56. Bakt kake fra bunnen av: ja, selfølgelig.

57. Ligget i narkose: Ville jeg husket det, liksom?

58. Fått blomster helt uten grunn: Uten grunn nei. Gutten(e) var jo glad(e) i meg!

59. Onanert på offentlig sted: Gah, hva med å forandre det til "59. hatt psykiske problemer:"?

60. Strikket en sokk: Ja. Vellykka? Nei.


61. Opptrådt på en scene: Ja. Grease-skuespill. Jeg var gutt, selvfølgelig.

62. Spist blekksprut: Ja, men jeg visste ikke at det var det før etterpå.

63. Kjøpt egen leilighet/eget hus: på Sims. Jeg kan juksekoden, moaha

64. Sett Kongen i det virkelige liv: Javisst. Vi har en hemmelighet sammen.

65. Sydd noen sting på kroppen: Nei. Et av kriteriene til å måtte sy, er jo å ha rift i etellerannet, og det gjør vondt, så det orker jeg ikke
(nå har jeg hvertfall begynt å finne bilder til sære..sære.. fordypningsoppgaven!)

tirsdag 24. februar 2009

Åjaa

Her er forresten en av de nye vennene jeg fikk på lørdag (siden jeg sa jeg skulle legge det ut):

...hun het Lena

i've got a friend


Usj, så klissete dette kommer til å bli.



Kristinefargerik(punktumblogspotpunktumcom) Dilkestad. Jenta som for noen år siden skrev til meg på blink, fordi jeg hadde Converse-sko, og hun ville stjele dem. (Jeg tror det kanskje også kan ha noe å gjøre med at hun, som meg, hadde behov for å skille seg ut. Og like barn leker best, sant?) Joh, for bestevenner ble vi, og bestevenner er vi, og jenta er fanden meg så fantastisk at du kan ikke tro det. Eneste minus; hun bor i Alta. ILU! (ok, det ble ikke så klissete som det kunne blitt. Jeg kan, men... dere ville bare satt dere fast, ellerno.) And yeah, sjekk ut hennes blogg, jeg får tårer i øynene, og begynner å knise når jeg ser hva hun har skrevet om meg. Bare spør Netland.
Ja, jeg har hatt det fint i Alta. Med min kjære Anneli, og min kjære Kristine Fargerik. Og resten av mine kjære. Bilder kjeeem. Kanskje.

søndag 22. februar 2009

ello, kitty

Miss me yet?

Jeg skal hjem imorgen. Det vil jeg ikke. Jeg fikk meg masse nye venner igår. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg vil fortelle akkurat nå, men bilder kommer sikkert neste gang, hvis mamma har fått fiksa internett på dataen sin.

Nå er jeg hos Anneli (igjen)
Jeg håper Helena kommer hjem så jeg får sett henne før jeg drar. Jeg tviler.

Kristinefargerik; i love you, i love you, i love you, i love you. KLISS.

torsdag 19. februar 2009

"Ka faan e det du gjør?!

Putt den i munn!
...
spis saua gulrøtter, forresten?"

Jeg er i Alta. Og Anneli er søt. Hun sier så mye dumt, som jeg ikke tør å tenke engang. Og ista spiste vi kake. "Nå skal jeg vise Netland noe han ikke kan få... og det er ikke kaka jeg snakker om.." Ha..ha.. Nei. Men Netland er veganer, sammen med Lahr og Jørgen og ei eller anna random. Så derfor kunne han uansett ikke spist blødkagø.


Da jeg gikk opp bakken til Anneli (den lange drittbakken), fant jeg nordlyset. Det var der jeg hadde etterlatt det. Over hele himmelen. Og det første jeg tenkte var "Wow, det er her jeg hører hjemme."

Netland og Lahr, hvis dere leser dette: Jeg skulle hilse tilbake fra isbjørnen.
det er klissete og ekkelt, men kjære,
på et vis hører vi sammen
på mange vis
skjebnen la kina og norge sammen
flyttet en del til den andre,
så de kunne bli fullkomne,
så vi kunne være sammen,
så vi kunne ha hverandre,
for alltid
<3

tirsdag 17. februar 2009

if i miss you

that's my fault
i'm gonna be homesick
like an astronaut

Jeg fant akkurat ut at lillebror sin data klikker hvis jeg prøver å laste opp bilder til bloggen. So i'm sorry. Det kommer i neste uke, når jeg får kommet meg heimat frå Alta.

For en emoblogg jeg har, forresten. Wow. Virkelig; wow. Se her bare:

12.02.09:
på en skala fra én til ti, der null er alt det jeg ikke er... hva liker du?
er det mindre enn fem? er det mindre enn fem?
selvfølgelig er det mindre enn fem.
det er min egen feil, ser jeg for meg at du sier, jeg som alltid må være et av ytterpunktene.
er det ikke lettere å se meg da?

kan jeg komme nærmere? bare litt nærmere.
jeg vet at du tror jeg liker deg,
og hvis det gjør det greit,

så vil jeg ikke forandre på sannheten din.
jeg vet du har skjønt at jeg trenger deg.

og du er der, på avstand.
hadde det ikke vært noen andre der, vet jeg

at jeg hadde fått lov til å legge hodet mitt
omtrent på skuldra di.

jeg vet at du forsiktig ville strøket meg på ryggen,
mens du over hodet mitt ville tatt et trekk av røyken,

og mens du blåste ut ville du
på din egen måte spurt hva som var galt.

for du kjenner meg. bedre enn mange.
hodet mitt ville fått ligge i fred til da,

før du ville trukket deg unna og sett på meg.
men ikke idag. idag håpet jeg bare at avstanden ville bringe oss nærmere.



13.02.09:
If you want to go, just go
but please, stay

Han hadde notisblokk, jeg hadde 250 kroner. Sånn kom vi oss inn. Han sto urørlig mens resten spilte luftgitar og spøy i munnen på hverandre. På den måten var vi like. Idag. Jeg liker heller ikke fulle folk på konsert med mindre jeg er en av dem. Jeg er også met kreativ når jeg har alkohol i den ene hånda og penn i den andre. Akkurat nå hadde jeg ingen av delene, men jeg misunte både blokka og pennen. Jeg ville bli sånn. Jeg trampet forsiktig takten med de utslitte røde conversene mine, hans hvite sto i ro. Hvorfor greier jeg aldri å snakke med sånne? Ammg.


16.02.09:
kiss my name
goodbye

Nå begynner virkeligheten å ta meg igjen. Igjen.

Idag møtte jeg en svenske som snakka engelsk. Da jeg spurte hvorfor (og etter å ha gjentatt ordet 'koffår' tre ganger, for så å si det på engelsk selv) svarte han at han var flinkere til det enn sitt eget språk. Nå kunne jeg vært frekkas og sagt "Høhø, da må han være skikkelig dårlig i svensk." Men nei. Hadde det ikke vært for at jeg hørte ham si en setning på svensk først, så hadde jeg lett trodd at han var brih-ish. Og da kriblet det i magen, med tanke på at jeg reiser til London om TO uker. Wow.

Og Alta om to dager. Wow. Så får jeg endelig tatt farvel med Asbjørn. (den der har ikke heeelt gått opp for meg enda. Jeg trenger det gull på grått. (og Asbjørn? har du tenkt på det jeg spurte deg om? jeg tror jeg fikk svaret ditt, nemlig. og jeg savner deg også.))

Det skal bli godt å komme seg bort. Det er en egoistisk tanke/følelse. Men resten av følelsene mine er så blurry akkurat nå, at jeg tror det er best jeg får dem på avstand så jeg kan se dem bedre. Eventuelt at jeg blir borte til røyken har lagt seg. (det må flammer til for at det skal bli røyk, sant? eller... hvertfall en gnist.)


Og jeg angrer. Jeg skulle aldri sagt at jeg likte deg. Spesielt siden jeg i sekundet jeg sa det fant ut at det kanskje ikke var sant likevel, eller at det gikk over omtrent da. Jeg ville bare ikke at det gode vi hadde skulle forsvinne. Ynnskyld.
Saying I love you
has nothing to do
with meaning it.



Det høres fint ut på engelsk:
"Now that I know you, I can't go without
Don't let me leave you."

Men det høres bedre ut på nederlandsk:
"nu ik u ken, kan ik niet zonder, gedoog niet dat ik u verlaat"



wait for me

i'll be coming home

(hør Righteous Brothers - Unchained melody. Lat som at du kan høre den uten hjertesukk)

10.02.09:
Gah, jeg kommer til å klikke av savn. Abstinenser kanskje, tilogmed. Mamma lo da jeg spurte om det gikk ann. Altså det å savne noen så mye, fordi man kanskje har blitt avhengig. På en måte. Men så kom hun på at det ikke var en så dum tanke likevel. Haha, mamma. Ha..ha.

"Du er en artig skrue du." sa hun, etter at jeg kanskje litt for ivrig prøvde å overbevise om at jeg ikke var forelska. Men jeg er ikke det. Hun er bare ikke så lett å overbevise. "Hvem skulle jeg vært forelska i? Skybert?!"

Men ok, yayay, jeg reiser om 8 dager. Jeg har ikke vært i Alta på over ett år. Og jeg lurer på hvordan det blir. Det går jo over etterhvert, men det er alltid like fælt å reise derfra, med tanke på at man ikke vet helt sikkert hvor lang tid det kan bli til neste gang. Men uuukei. Det blir skikkelig skikkelig skikkelig digg å komme seg bort, spesielt med tanke på at jeg kan sove lenge mens andre må på skula. MOAHAHAHAHAHAHAA. ha.. ha.. Nei, fakk.

i ain't faking

i ain't fakin' this
shut up and let me go

... og jeg som hadde bestemt meg for å være like flink til å blogge i februar som i januar... Helt til dataen klikka. Så her kommer alt av oppdateringer, jeg tar det igjen nå som jeg først har sjansen:

09.02.09:
"Hvis du kunne spurt meg om noe, hva som helst i hele verden, og jeg skulle svare helt ærlig, hva ville du spurt om?"
"Helt ærlig? Svarer du helt ærlig hvis jeg spør nå?"
"Ja, jeg lover." (jeg hadde tenkt meg grundig igjennom først, bare så det er sagt. Så kom jeg på at jeg egentlig ikke har noen ekstreme hemmeligheter)
Tre fjerdedeler av de i familien som jeg spurte, valgte å spørre om jeg hadde hatt sex. Mamma vil ikke vite sånt, verken den ene eller den andre veien (selv om det skal være sagt at hun ikke akkurat oppfordrer til sølibat), så hun valgte å tenke seg om, før hun brukte sin once in a lifetime opportunity på spørsmålet:
"Hvordan kan det ha seg at du er et sånt rotehue?" Jeg liker mamma.

Jeg knakk busskortet. Flink jeg er. Og så døde Magnar. Jeg kan ikke forklare hvor vondt det gjorde. Maxgrensen for hvor vondt det kan gjøre å miste en iPod, der er jeg nå.



fredag 6. februar 2009

I'm not pale

I'm lonely

Nå har jeg vært gjennom kjoleskapet mitt og fiksa på de kjolene som trengte å bli fiksa. Knapper, innsying (ja, jeg har gått ned i vekt, wtf? Still chubby though), oppsying og hullsying. Flink jeg er. Så nå kan jeg bruke dem igjen! Såehh.. Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen; Jeg har så mye klær at jeg blir kvalm!

Jeg aner forresten ikke hva jeg skal i helga. Bortsett fra skolearbeid. Særemne og religionsinnleveringer. Forslag?

Og så er jeg lykkelig; Pornokroa er flytta til 20. MARS! :D OG jeg kan reise til alta likevel, siden særemnet ikke skulle fremføres før etter vinterferien. Ja, jeg skal ha det muntlig. Og jeg sliter. Noen som har lest Mannen som elsket Yngve OG sett filmen, som vil hjelpe meg, plis?

Jeg kjeder meg, jeg er rastløs, så jeg legger meg i senga til mamma og ser Cold Case på den stooore dataskjermen hun har. Wiih.

God elg!

onsdag 4. februar 2009

I've never been confronted with my own thoughts

...they don't bother me when i'm alone

Det gjør ingenting lenger, bare for å gjøre det klart. Jeg har blitt vant til det, og med det også vent meg til tanken på at jeg kommer til å dø alene med mine fjorten katter som sørger kun fordi de ikke får mat. Så begynner de å spise på meg istedet. Yuck.

Jeg spurte Ben om det en gang, og jeg skal aldri spørre igjen. Aldri. "For meg, så er det det at du er for spesiell. Du har en for stor del av meg. Og i tillegg kommer de obviouse grunnene til at det ikke kunne gått. But i do love you!"
FOR spesiell? Du tuller nå, sant? Det blir for klisjé. Akkurat som "Jeg vil ikke miste deg som venn, derfor vil jeg ikke ha deg som kjæreste." eller den gode gamle "Det er ikke deg, det er meg." Selvfølgelig er det deg ffs! Det er ikke meg det er noe galt med! Er det? ... siden det alltid skjer med meg? Ah, well, HURRA for klisjéer. Men iogmed at man ser på det som klisjéer, så må de jo ha blitt brukt endel ganger før. Konklusjonen er: Det finnes fler der ute i samme situasjon. Jeg er ikke alene! (jo, jeg er det, det er det som er poenget.) Saken er den, at med meg, så skjer det omtrent hveeer gang.

Nå skal jeg varme meg, så skal jeg løpe ut og bli kald igjen, så skal jeg varme meg en gang til. På kjærleik. hrmf

ignorance is bliss

let's not go there,
let's not do this


Første gang jeg så deg og jeg ikke turte snakke.
Hvordan du fikk meg til å ønske at jeg var perfekt, så du ville like meg.
Måten du fikk hjertet mitt til å stoppe første gang du tok hånda mi, og alle gangene etterpå.
Første gang vi var helt alene, og du ville vite hva jeg tenkte.
Timene vi hadde sammen etter de andre hadde lagt seg.
Alle gangene vi dro ut tiden med vilje, sløste den, fordi vi visste vi kunne.
Den eneste natten vi faktisk sov mens vi var sammen.
Lukten av deg, og det at jeg fikk være så nære at den ikke forsvant.
Gangene vi så på film og jeg lå på fanget ditt, og det eneste jeg fikk med meg var måten du strøk håret mitt på.
Det sekundet jeg fikk det lille stikket av fullstendig lykkelighet, og du sa, uten at jeg hadde sagt noe, at du følte det samme.
De dagene du fikk meg til å føle at jeg endelig fikk det jeg fortjente, at det var mye bedre enn det alle andre hadde, at noen endelig følte for meg det jeg følte for dem. Endelig.
Den gangen du vekte meg tre timer før vi egentlig skulle stå opp, ved å kysse meg og stryke meg på kinnet, og det smilet du ikke greide å holde igjen.
Måten du greide å knuse og lime sammen hjertet mitt fire ganger på få dager, og hvordan det fikk meg til å føle at vi gjorde det andre har ettt år på å gjøre, på ti dager. Og hvordan det igjen fikk meg til å føle at vi hadde vært sammen i to.
Da jeg møtte foreldrene dine, hvor gode de var mot meg, hvordan det virket som de allerede kjente meg, og de små tingene de sa som fikk meg til å føle meg som en del av familien.
Komplimentene fra vennene dine, og det at de fortalte de tingene du aldri sa, men som de kunne se på deg at du følte. Og det at de fortalte om ting jeg hadde lurt på.
Måten du plutselig virket som en liten gutt rundt folkene som kjente deg, og det at du prøvde å skjule det fra meg.


...og måten du fremdeles sier navnet mitt på...