Are you ready, boots?

Start walkin' !

Idag var siste skoledag før jul. Derfor hadde jeg pynta meg med kjole og stølvetter. (det der er et av ordene jeg vet jeg skriver feil, men som jeg egentlig ikke vet hvordan man skriver riktig. Støvletter? Støveletter? Det ser så feil ut. Boots it is.) UANSETT; dårlig valg, for vi skulle visst til byen etter vi hadde vært i kirka, og i byen blir det gåing og ståing og hopping og gudvethva annet man finner på. Auch. Så nå er jeg sliten og trøtt og veldig lite lysten på å gå til Mathias. Men jeg vil heller ikke til musikeren å se på film, for jeg... Nei, jeg fortsetter ikke den setninga. Men jeg lovte å komme til ham hvis jeg ikke skulle ut. Så jeg lurer på om jeg går ut. Men da lovte jeg ringe ham likevel. Så jeg vet ikke om jeg kommer meg unna. Darn it.

Idag fant jeg ut hvor fort det går ann å savne noen. Fire timer FØR personen dro. Så stakk det litt (les: veldig) i magen fem minutter før. Og nå må jeg savne lenge. 17 dager. Det er ganske lenge. Men idag var stemninga litt lei uansett.

SLITEN NÅÅÅ. Men Isak sier jeg ser for bra ut til å kunne sitte hjemme. Så omg, jeg får vel ta på meg bootsa igjen, and start walking. Ha en fin fredag/helg/ferie/jul.