Imagination is the best way

to say "Fuck you" to reality.


Så her sitter jeg og later som jeg ikke er meg selv. Bare fordi at det aaakkurat nå ville gjort pittelitt vondt, hvis jeg var meg. Derfor gjør jeg ikke det. Jeg heter... noe annet. Kall meg hva du vil.

Jeg ser for meg at det er tidlig morgen. Det er bare frostrøyk som kommer ut av munnen min, ingen ord. Jeg ville hatt 3,5 timer på å finne ut hva jeg skulle si, selv om det ikke ville vært nok. Jeg ville ikke greid å formulere meg, selv om jeg var aldrisåflink når jeg øvde for meg selv. Alt jeg lurte på ville ikke kunne bli satt spørsmålstegn ved, uten at noe ble ødelagt. Og jeg vil minst av alt ødelegge.

Jeg ser for meg hva jeg skulle hatt på meg, hvordan jeg skulle sminket meg, og hvordan jeg skulle hatt håret. Og jeg ser for meg at jeg ville sjekket speilet hver gang jeg trodde ingen så meg, bare for å se om jeg så ut som jeg gjorde da jeg gikk hjemmefra. Og musikken, jeg må enda finne ut hvilken musikk som ville passet best til en eventuell tur som det, hva som ville roet meg mest. Fordi det ville jeg trengt. Og togturen, for ja, jeg ville tatt tog, hadde tatt en evighet, og jeg ville tenkt masse på hvordan det kom til å bli, om han kom til å møte opp i det hele tatt, og alle mulige utfall.

Så ville jeg gått av toget. Skjelven, og undrende på om det var noen andre som hadde det som meg akkurat da. Eller om noen kunne se det på meg. Jeg ville stått der en stund, følt meg som en idiot fordi han ikke var der enda, om han nå kom i det hele tatt, før jeg plutselig ville hørt stemmen hans bak meg. Jeg ville ikke kjent igjen stemmen, men jeg ville visst det var ham likevel. Av refleks ville jeg snudd meg, angret litt med en gang, og kanskje snudd meg tilbake. Så ville jeg bedt meg selv om å ta meg sammen, og snudd meg mot ham og sagt hei. Kanskje gitt ham en klem.

Jeg ville prøvd å skjule det faktum at knærne mine skalv, og at jeg hadde oppdaget en helt ny måte å være nervøs på. Kanskje hadde jeg opplevd den en gang før, det der med å ikke tørre å snakke. Men dette ville vært langt forbi det. Lysten til å snakke var der kanskje, men jeg ville glemt hvordan. Hvordan skulle jeg da løyet og sagt at skjelvingen var på grunn av kulda?

Hva som ville skjedd videre er noe jeg ikke tør å innbile meg engang. Men han har lovt at han skal gjøre alt han kan for å få meg til å smile, selv om jeg syns det er en litt for enkel oppgave.


Så fuck you, reality. Denne er til deg, bare fordi jeg vet at jeg vinner.

You're not a land mine

You're not a gold mine
No you're not mine at all

Nja. Jeg tror ikke jeg skal ta sjansen på å spørre om det går ann å dø av trøtthet. Da får jeg bare svar som "Ja, er det ikke noe som heter å 'sovne stille inn'?" Men så trøtt er jeg. Å passe Sebastian er noe av det fineste som fins, tror jeg. Vi bygde hytte, spiste godteri (han gjorde, jeg sparte mitt til idag), så på Peter Pan og hadde det fint.

Plutselig var han veldig opptatt av klokka, "Se på klokka NU, tanteIda." "Ja, nå er den kvart på åtte, vi rekker å se litt til av Peter Pan." Stakkaren så litt betutta ut, og jeg skjønte ikke hvorfor før han plutselig sa "Når ska æ legge mæ egentlig?". Da var klokka ti på åtte, og han skulle egentlig ikke legge seg før halv ni. Ikke legg deg, tenkte jeg, da har jeg ikke noe å gjøre.

Men jeg finner alltid noe å gjøre når jeg er alene. Sebastian sover best hvis det er masse høy (!!) lyd i leiligheten, så jeg satte på musikk, tok den ene katta på fanget, og bare satt der. Og jeg har aldri hatt det bedre, tror jeg. Bortsett fra at det begynte å klø i øynene, fordi jeg visstnok er allergisk mot svarte katter.

Resten av kvelden gikk til The L word, før Storebror og de kom hjem igjen. Da hadde de bestemt seg for å fortsette festen, og jeg skulle være med (visstnok). Om jeg ikke har opplevd drikkepress før, så har jeg det nå. Klokka ble fort halv seks før jeg kom meg hjem.

Så nå sitter jeg her, trøtt som bare det. Familien min våkner jo til liv klokka 9, og da er det mer eller mindre umulig å fortsette å sove. Med mindre man gjør sånn som jeg har lært meg; ta den høyre lillefingeren i venstre øre, og den venstre i det høyre. Da slipper de å falle ut.

Så da greide jeg meg til Rikke ringte. Fineste Rikkegull, som vil ha meg med ut idag. Jeg kan ikke forklare hvor fint Rikke og jeg har det sammen, men det blir fort ikkesåfint når det er andre til stede. Dumme andre. Hvertfall; Rikke, hjærtehjærtehjærte.



Jeg har ingenting å fortelle, egentlig, bortsett fra at jeg har det veldig fint.

"Ida! Kom og se ka æ har gjort!" Ja, da hadde hun tatt Converse-skoa våre (ikke alle, selvfølgelig, det ville ikke blitt plass) og laget et hjerte. Kreativ Isak Peder!

Yndlingssitater

Jeg kommer for alltid til å huske hvor og når jeg hørte/leste disse tingene. De fleste får meg til å le meg skakk, men jeg regner ikke med at det er like morsomt for folk å lese. Men hvertfall, dette er morsomt for meg!

"Don't ever tell anybody anything. If you do, you start missing everybody." The catcher in the rye

"Alltid har det vært slik at kjærligheten ikke kjenner sin egen dybde før i avskjedens time." - profeten

"Jeg lurer på hvor mye de som stapper paprika inni olivener får i timeslønn." -Esperanza

"Liker du tunfisk? Vi har tomat!" -JennPenn

"Har du noengang prøvd å rulle deg selv inn i papir og tenne på toppen?" -Marg om HC.

"Satan, jeg kommer snart til å banne."

"Tegn et gjennomsiktig tre!"

"om jeg skal få poeng på den prøven, så må det være for det fine smilefjeset jeg tegna ved siden av navnet mitt."

"Nei, du skal ikke filme noenting. DU skal være hjemme. ALENE."

"For det meste skjønner jeg ikke hva hun sier, så jeg bare smiler og vinker"

"De eneste trærne han har i hagen sin er to trær, og de er ikke i hagen hans engang."-Edwood

"Døøøh, lehrår, æh dettø ei kjærkø? Svarø æh; Ja.
Døøøh, lehrår, æh dettø en konsentrasjonsleir? Svarø æh; Nei.
Døøøh, lehrår, åssen da' æh Bundestag? Svarø æh; du æh dum."
-Tysklærer Knud

"ka du driv med i ditt andre liv ?"
-"kjører rundt på sparkesykkel"

"Ida, se så stor blodåra mi er!"
"Æsj, HåSe! Jeg vil ikke se... Oh, DEN blodåra."

"Ida, du er så penis." - Sarah

"Ida, du hadde tilogmed greid å få en pornonovelle til å bli romantisk, med måten du forteller på."

"Årh, æ hate deg når du leke dum!"
"Æ LEKE ikke dum!.. oops, det meinte æ ikke"
-lillebror&mamma

"..Så banner du også. Du høres ut som en nordlending." -HåSe

"Ask me how I'm doing, in norwegian."
"Hvordan har du det?"
"Jai ha det bra, jai slike fi-te."
Lourenz & Jennie.

"You gotta freeze right before you stop." chaz

"Ida! IDAA! Isbiln kjæm! Spring ut!" - pappa

"æ SKA ha pæreis."
"vi har ikke pæreis, pappa."
"Æ SKA... Ok, kroneis."

"En, to, tre, fire... ka kommer etter fire, Sebastian?"
*telle på fingrene, tenke litt*
"Lillefingern!"

"Jeg liker stemmen din liksom, men den er ikke akkurat fløyelsmyk."

"Du kan lage en internett side med bare bilder av deg. Den kan hete deiligst dått NÆT." -Jennie

"Katta tenker sikkert 'ÅNEI, få meg bort fra dette beistet!'"
"Eyh, kaller du broren min et beist?"
"Nei, det var katten, følger du ikke med eller?" -Jørgen

"Fortæll mæ nokka spennanes."
"Æ har ikke nokka spennanes å fortelle."
"Men så LYG DA!" -isak

"Han er akkurat som sjokoladekake... Alle liker sjokoladekake, liksom."

Idamariell sier: jeg fikk 5+ da jeg snakka om yngve!
Lars sier: selfølgelig, du er jo dronning av mallorca du
idamariell sier: klart jeg er. og yngve er kongen
Lars sier: haha, tviler Lars sier: han er nokk dronning han også. (Mannen som elsket Yngve, om noen lurte)


"Æ går i 1A, te neste år bynnår æ i 1B." -1. klassing som har lært seg alfabetet hvertfall :)

I don't care if it hurts

I wanna have control
I want a perfect body
I want a perfect soul

I want you to notice
when I'm not around
You're so very special
I wish I was special

But I'm a creep
I'm a weirdo
What the hell am I doin' here?
I don't belong here


Jeg får så lett dilla på sanger for tiden. Sånn som Sixpence none the richer - so kiss me, og Radiohead - creep. Den siste har jeg sikkert hørt femten ganger idag. Og det er cirka sånn jeg føler meg.

Det var overraskelsesbursdagen til Lahr igår. Jeg kom, som den divaen jeg er, en time for sent. Men jeg koste meg masse, mer enn på lenge, og har blitt venn med ei jeg trodde jeg aldri mer kom til å snakke med.

"På en skala fra én til ti, hvor glad jeg er i deg, Ida, så er du elleveogenhalv."
"Hvafaen? Hvorfor ikke mer?!"
Ok, så var jeg kanskje litt hissig igår, på enkelte. Men bare fordi han aldri greier å bestemme seg. Samma det. Tidenes kveld ute igår. Altså, tidenes koseligste, selv om vi mista ei venninne etterhvert (Em? Du skylder meg en forklaring!)... Nå sitter jeg og er helt nazi på telefonen, er paranoid og driver og tror jeg får meldinger hele tiden, og når jeg ikke gjør det tror jeg det er noe galt med den. Yay me!

Men ja, klokka er snart 22, jeg og hodet mitt skal få vår velfortjente søvn straks. Så syns jeg folk har vært elendige til å kommentere :|

Men ja. Vi hadde pinnekjøtt til middag idag, noe som beviser det jeg har mistenkt så lenge; det er snart jul! Ikke forvent julegaver, i'm just sayin'...


I'm a creep, I'm a weirdo. I wish I was special. You're so fuckin' special. (Se den fine musikkvideoen!)

Kiss me, beneath the milky twilight. Lead me, out on the moonlit floor. Lift you open hand, Strike up the band and make the fireflies dance, silver moon's sparkling. So kiss me. (denne er til deg.)

Surrender to your dreams

Idag våknet jeg tidlig. Orket jeg å stå opp? Nei. Så ringte Jeneeffer og fikk meg opp av dvalen, så nå har jeg tilogmed spist frokost. (klokka er 15)

De første sekundene etter jeg i det hele tatt våkna fikk jeg for meg at jeg var gravid. Jeg strøyk meg tilogmed over magen før jeg kom på at Hallo, det er jo ikke LITT mulighet for det engang. Men det drømte jeg altså i natt; at jeg var gravid. Med to mulige fedre, og jeg ante ikke hvem av dem det var. Derfor lot jeg være å fortelle noen av dem om det. I drømmen var jeg allerede fem måneder på vei, og jeg skulle føde. Ting tar ikke så lang tid i drømmene mine, skjønner dere. Jeg hadde ikke fått ordna noenting, fordi jeg akkurat hadde blitt klar over at jeg skulle ha bebis, så det eneste jeg gjorde var å legge masse puter på gulvet. Akk, for en god mor jeg kunne blitt. Så om noen ser meg stryke meg selv på magen i løpet av dagen, ikke fortvil. Jeg er ikke gravid! Han skal hete Benjamin.

Jeg kan ikke fortelle hva jeg skal idag, bare i tilfelle. Jeg kan fortelle imorgen ellerno. Saken er bare at jeg ikke har lyst til å gjøre noooe idag, men jeg føler jeg må. Så egentlig må jeg hoppe i dusjen og sånt (orker ikke), og begynne å stelle meg (herregud, la meg få slippe). Så, ha en fin kveld og sånt. -.-


(egentlig hadde jeg tegnet verdens fineste GravIda (haha, skjønte dere den, eller. gravid-ida, liksom. HAHA)
i paint, men den ville ikke lastes opp.)

I try to say goodbye

and i choke
try to walk away and i stumble
i try to hide it, it's clear
my world crumbles when you are not there

Det er de som sier at glasset er halvtomt, de som sier at glasset er halvfullt, og de som sier "har det virkelig noe å si?". Av de siste er det de som enten tar glasset og tømmer det ut. Heltomt. Og de som velger å fylle det opp. Helfullt.

Men det var ikke det som var poenget, selv om dette var en av de sære tankene som dukket opp i hodet mitt i natt. Herregud, hvor lenge skal det gå ann å tenke på DET, liksom?

Nei, poenget var at en halvfull Netland ringte meg i natt. Klokka var 2. Igår var den første kvelden på altfor lenge at jeg i det hele tatt hadde greid å legge meg før klokka var 3. Men jeg hadde også akkurat greid å sovne da telefonen hylte. Og det var koselig, kjempekoselig, at han ringte, han har ikke gjort det på kjempelenge (les: to uker). Vi snakket i ca 3 minutter før han ville la meg sove igjen...

Jah. Klokka ble halv tre. Tre. Fire. Ti over fire. Kvart over fire. Halv fem. Fem over fem. Halv seks. Halv seks var siste gang jeg så på klokka, og jeg holdt på å klikke. Jeg tenkte på meningsløse ting, ting som fikk det til å stikke langt inn i hjerterota, og ting som ville fått enhver til å le. OG, ting som gjorde meg kvalm. Øynene mine var lukket hele tiden, men søvnen ville ikke ta meg. Så nå som klokka er 11 på formiddagen er jeg så trøtt at jeg er kvalm, men jeg har en avtale klokka 1330. Dessuten tror jeg øynene prøver å poppe ut av hodet mitt.

Ha en fin dag, and all that jazz

you told me you're still here

so how come you always leave
so how come i feel so lonely
so how come i miss you so bad
?

nå har jeg sovet i cirka to timer. klokka er halv seks på morgenen. vanligvis ville jeg vært i dypt koma etter å ha slitt så lenge med å i det hele tatt sovne. jeg ville ikke våkna av meg selv. så vet dere hva jeg våknet av? noen som prikket meg på skuldra. vet dere hvem det var? ikke jeg heller.

to forsiktige prikk. som med den ømmeste hånda i verden. som om noen bare ville si meg en liten ting. ingen sa noe, jeg slet med bare å puste. det var ingenting mer. ingen lyder, ingenting. men jeg var lys våken. jeg våknet ved første prikk, og rakk å faktisk kjenne det andre på ordentlig. da våknet jeg helt. og nå sitter jeg her, og vet ikke helt hva jeg skal tenke. det er som om jeg fremdeles kjenner det i huden. sånn som hvis man nettopp har fått en klem av noen som betyr noe, så sitter den igjen en stund etter den har endt. jeg liker sånne klemmer, jeg vet bare ikke om jeg likte det som skjedde nå nettopp.

idag var jeg uggen da jeg våknet, så jeg bevegde meg ikke ut av senga før klokka var over fem på ettermiddagen (!!). så begynte jeg å kjede meg, så jeg tok alle klærne med forbedringspotensiale og bar dem ut på kjøkkenet, og satte meg ned for å sy. jeg irriterte meg som bare det, inni meg kokte det. så hørte jeg mamma le. da innså jeg at jeg hadde kommet med en frase for meg selv, som mamma syns var morsomt, fordi jeg hadde snakket til meg selv. "Forbanna knappjævel, hvor i helvete ble du av?" eller noe i den duren. det kan ikke ha vært så pent å høre på hvertfall. jeg tror jeg begynner på nytt imorgen. eller, senere idag, blir det vel. for nå er det på tide å prøve å sove igjen, og håper at om jeg blir vekket på ny, at jeg får noe mer ut av det, enn kjedelige blogginnlegg som dette.

the toast

told me it was time to let go

(edit: dette innlegget er fakk'd, og jeg greier ikke fikse det)

Hei folk. De fleste har vel fått med seg at "alle de store bloggerne" skriver Hot/Not-liste. Gjett hva; det skal ikke jeg gjøre! Jeg skal bare skrive NOT-liste, fordi jeg er så forbanna negativ for tiden. Og jeg tror vennene mine er lei av å høre min evigvarende klaging om alt, så nå kan de lese den istedet. Nå vet jeg om en som ville kalt meg teit og sadistisk.


NOT HOT:
-å blåse frostrøyk på rommet
-å ikke få sove pga at det er så forbanna kaldt på rommet
-å sove til langt på dag fordi man ikke får sove før langt på natt fordi det er så sykt kaldt på rommet. jeg vet ikke om dere har fått det med dere, men det er så kaldt at jeg blåser frostrøyk.

-folk som nusser og susser og er glad i hverandre og lykkelige foran meg. jævler. de gjør det med vilje.
-å savne. herregud, jeg savner dere. jeg orker ikke begynne å skrive liste. netland.
-å skuffe folk. og jeg gjør det hele tiden. hvert minutt, faktisk. jeg kjenner det.


-at busskortet mitt har gått ut. null sosialisering på en stund.
-å ikke ha penger, så jeg ikke kan fylle på busskortet, så jeg ikke kan være sosial.
-å ikke ha noe å gjøre, at det er ingen som vil ha meg (..som ansatt)

-at det er så kaldt ute at man må kle seg fornuftig fremfor å kle seg så man ser ok ut.
-at jeg ikke får oppdatert klesskapet, med mindre jeg gjør som jeg har gjort idag; sydd om klær.
-symaskiner. kan vi ikke bare være venner, liksom?

-filmkvelder helt alene (det var kjempekos første dag. andre dag trengte jeg liksom noen å snakke til under filmen, noen å si teite kommentarer til, sånn som "åh, han er såå kjekk." tredje dag var så håpløs at jeg ga opp.)
-å ikke ha noen å våkne opp med. hvem som helst. men allerhelst en som syns det er ok at jeg ligger i armkroken.
-hysteriet rundt "hva skal jeg kjøpe til min kjære til jul?!". OH my god, hører jeg det spørsmålet EN FØKKINGS GANG til, så klikker det for meg. DU kjenner kjæresten din best. jeg har aldri kjøpt gave til en kjæreste. det ble slutt med min noen dager etter bursdagen hans. han hadde bursdag mens jeg var på kreta, så jeg kjøpte meg litt tid der, liksom. men det ble slutt før jeg trengte å ta 'an heilt ud. Jeg slapp. gjør det slutt, eller få ham til å dumpe deg, så slipper du også, smilefjes.

(og når det gjelder dette bildet...så var jeg der for bare en uke siden. men han ville ha øl)

-folk som snakker til meg på chatten på facebook HVER GANG vi er pålogga samtidig. omg. da må jeg enten ta på offline-mode, faktisk logge meg av, eller være med på de håpløse, tomme samtalene om ingenting som betyr noe. siste gjør jeg bare om jeg er midt i en samtale med noen andre og ikke kan logge av.
-folk som legger folk til på facebook etter å ha møtt dem én gang. jeg mener, jeg har 447 venner på facebook. jeg tror bare det er 30 av dem som ville møtt opp i min eventuelle begravelse. resten ville kanskje hørt det fra et eller annet sted, og gått inn for å snoke en siste gang før profilen ble låst.
-kjærester som skriver sine eviglange kjærlighetserklæringer til hverandre (...selv om de bor sammen, som Jennie hadde et eksempel på). hva pokker er vitsen? igjen trekker jeg inn mitt (eneste) forhold, og kan si det at vi aldri, aldri, aldri skrev til hverandre på facebook. ikke en eneste liten kommentar, ikke et "poke", ikke en dritt. hvis vi var glad i hverandre, så sa vi det når vi møttes. hvis vi savnet hverandre, så møtte vi hverandre så fort som mulig. (og NEI, vi skrev aldri meldinger med en gang vi skilte lag, om at vi savnet hverandre allerede. vi var ingen klisjé. ok, det er løgn)



...og masse mer...

For å være ærlig, så snakker jeg ikke fint om noen nowadays. (det finnes noen unntak. men jeg kan ikke skrive unntakene her, fordi da skjønner folk at om de ikke er nevnt, så hater jeg dem). Alle går meg på nervene, gjør meg kvalm eller gjør/har gjort et eller annet som irriterer meg. Selv om de ikke vet det. Og jeg beklager, og jeg skal fortelle dere alle, og beklage, det jeg har sagt. Jeg må bare komme over meg selv først.

en gang skal jeg glemme

hvor nær jeg var...


Jeg skulle ønske jeg kunne gå 3. klasse en gang til. At alle måtte det. Eller at jeg kan spole tilbake tiden og gjenoppleve det. Det er så mange ting jeg ville gjort annerledes, så mange ting jeg ikke ville gjort, og ting jeg ville gjort mer av. Jeg savner folkene, jeg savner tiden, og jeg savner å ha noe å gjøre. Jeg ville aldri tatt noe av det for gitt, aldri igjen.


Vet dere hva det spesielle med dagen idag er? Nei, det er ikke det at det er 6 måneder siden jeg møtte han som jeg senere kom til å kalle Kjæreste, eller at det er så lenge siden lillebror ble lykkelig. Nei, det er ikke det at det er 12 måneder siden jeg sølte øl over mobilen min så den ble ødelagt, og folk fremdeles kalte meg prinsessa si. Nei, det er ikke det at det er 18 måneder (!!) siden vi først ble ordentlig kjent med Netland & co, eller at jeg fikk høre "sett deg på ham, det blir gøy!" (trompetgutt, noen som husker ham?). Det er ikke det at det er 24 måneder, to år, siden jeg satt ved siden av mamma mens hun prøvde å jobbe, og festet sammen alle bindersene hennes, og at jeg senere dro på kafé med Sten, og heller ikke at det er toogethalvt år siden jeg knuste mitt første hjerte. Det spesielle med dagen idag er... at jeg har innsett at jeg ikke kan late som lenger. merkedag 2k.


nå bli jeg hjemmeværende noen dager. Busskortet er gått ut, og jeg trenger til til å manne meg opp til å spørre mor om jeg kan låne penger. Dessuten har jeg en kvisekrise på gang, så det får kanskje roet seg det også, haha (noen som vet om en god rensegreie? Huden min trenger det på vinteren!). Neida. Det er ikke så ille, men jeg trenger fremdeles en rensegreie, siden min er tom.

Jeg tror jeg kan ha godt av å være alene litt. Sånn, bare en dag eller to (for da blir jeg så rastløs at jeg kommer til å sprekke). Kanskje jeg får ryddet rommet (Yeah, right), og snakket litt med mamma. Så trenger jeg å komme meg bort, når som helst, så om noen vil ha besøk så er det bare å si ifra.



og sånn seriøst; jeg savner å være blond

i've heard it's pretty where you are

i let go

Og der er du. når jeg våkner. der er du. når jeg sovner. der er du. når jeg gjør alt for å ikke tenke på deg. der er du. og jeg skulle ønske du kunne være fæl, at du kunne gjort noe mot meg som gjør at jeg har lyst til å glemme deg, eller noe som gjør at du fortjener at jeg er sur på deg. men der er du. ikke her, du har aldri vært her. men jeg vet du er der om det trengs.



Hah, Rikke og jeg har hatt en fin helg med hverandre, men med alle andre gikk alt annet til pokker. Så da vet vi det; vi har det best når vi ikke trenger å forholde oss til noen andre. For gjett hva... uansett hvor mye oppmerksomhet han har gitt meg, og hvor mye jeg har likt oppmerksomheten, så gidder jeg ikke mer. Nå dreit han seg, og jeg skal aldri snakke med ham igjen. Og ærlig talt, så bryr jeg meg ikke. punktum

Jeg drømmer så fint for tiden. Så våkner jeg, følelsene sitter fremdeles igjen, så jeg blir ikke ferdig med drømmene når jeg våkner engang. Og det er egentlig litt fint. Men jeg savner deg.



Idag er det mandag. Lillebror og kjæresten har 6 månedersdag idag, og det er egentlig litt søtt. Jeg skal ut og møte Jennie og Maria (og Ulrikke?), og jeg har ingenting å fortelle.

Jeg er random idag, som alle andre dager: