Moving on with the rest of your life

starts with goodbye

Jada, jeg vet jeg har hatt den overskriften før. Den betyr bare mer nå. For på fredag slo det meg, helt plutselig: Videregående er straks ferdig. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har tenkt på det før. Og ja, man skulle tro dette gjorde meg lykkelig, men jeg knakk sammen og begynte å hylgrine. Jeg griner aldri. ALDRI. På fredag gjorde jeg det.

Av og til trenger jeg en klem. Så møter jeg noen i aulaen, og de gir meg klemmen uten at de visste at jeg trengte den. Ofte personer jeg ikke kjenner så himmelsk godt. Og det har betydd så mye. Hvem skal gjøre det når skolen er ferdig?

Enkelte møter jeg bare på skolen, det er kun på den måten vi har hatt kontakt de siste tre årene. Hvordan blir det da når skolen er ferdig?

"Du får deg nye venner, Ida." "Jeg vil ikke ha nye venner, jeg vil ha de jeg har nå!"

Netland reiser til Romerike ("I italia?" -mamma)
Han reiser faktisk fra oss. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten å møte ham hver dag. Eller med en dag mellomrom, det kunne kanskje gått bra. Men føkkings Romerike?! Jeg kommer til å bli innlagt den dagen han drar. Jeg kommer til å være helt knust. Men folk lover meg at vi skal greie oss, at vi skal snakkes med gjevne mellomrom, og at vi skal på roadtrip. Men likevel; han er ikke her lenger.


Igår så jeg siste episode av Scrubs. Da gråt jeg også, fordi det var trist. Så gråt jeg enda mer, med tanke på at vi faktisk må gjennom det samme om en måned; si farvel til stedet som har vært en altfor stor del av livet vårt i tre år, og med det også folkene. Alle minnene som ingen andre enn oss forstår.

Men jeg har skjønt at for å begynne på det livet som ligger fremfor oss, så må vi si farvel til noe. For Netland er det å si farvel, ikke bare til skolen, men byen, bygda, folkene for å kunne starte sitt nye liv som student. Jeg hater ham for det, men bare fordi jeg kommer til å savne ham.


Jeg kommer til å savne denne tiden mer enn alt i hele verden.




Russetiden er også ferdig. Endelig. Selv om vi ikke lenger har unnskyldning til å drikke midt i uka, se ut som slasker, sprute vann på småunger og det å spise på McDonalds, så er det greit å kunne gå med normale klær igjen, og kunne konsentrere seg om eksamnene. Jeg kom opp i sosialkunnskap og media, og jeg gruer meg som en hest. Det betyr derimot at jeg har fri denne uka; jeg har hatt fri idag, imorgen skal jeg hente forberedelsesark, torsdag er det fri, fredag er det eksamen. Mandag også, i norsk. Men det går nok fint.



Tusen takk for minnene. Jeg kommer til å minne meg selv på hvor godt jeg likte denne tiden, hvor fint jeg har hatt det med dere, og hvor fantastisk livet kan være. Med dere.

hjærtehjærtehjærte

Oss for alltid

, spørsmålstegn

seems like all i've been doing

is waiting for you

"Si ifra hvis du vil finne på noe en dag. Boller og kakao, kanskje?" sa du før påske. Så sa jeg ifra at jeg ville finne på noe, selv om jeg ikke ville, mange ganger. Du kunne aldri, fordi du jobbet.

"Jeg håper jeg får sett deg mer fremover." sa du etter påske. Så sa jeg at du får se meg når som helst, at du bare skulle si ifra, noe du aldri gjorde. Du kunne aldri, fordi du jobbet.

Hver gang jeg skrur på radioen tenker jeg på deg, fordi hver gang jeg skrur på radioen sender de denne sangen:

I go mental every time you leave for work

You never seem to know when to stop

I never know when you'll return

I'm in love with a robot

In the night, call you up and

Wanna know when you're coming home

don't deny me, call me back

I'm so alone

In the night, wait up for you

Even though you don't want me to

Go to bed, leave the lights on

what's the use

So you want to understand me

You just see what you want to see

there's no way I can help you out

You don't know what it's all about

Fell asleep again in front of MTV

God, I'm down at the bottom
No one's singing songs for me

I can't wait for tomorrow

When you're gone and rain starts falling

I just sit here by the phone

don't deny me, call me back

I'm so alone

Oh, when you gonna come home

Oooooh I just gotta know

When you gonna come home?

Oh

Baby I can't stand it when you go to work

You never seem to know when to stop

I never know when you'll return

I'm in love with a robot

In the night, call you up and

Wanna know when you're coming home

don't deny me, call me back

I'm so alone

Go on and steal my heart

to make me cry again
It will never hurt as much
as it did then

piknik blant blomster og sommerfugler, det er sol og det lukter sommer og forelskelse overalt. hva kan det ha å si når du ikke føler det selv?

ok, det er ikke helt sommer enda, jeg har mistet luktesansen grunnet en evigvarende forkjølelse, og pikniker er det ikke tid til.

Gutt knuste hjertet mitt en desemberkveld. i februar smilte jeg ved tanke på hvor lett det hadde vært å komme over ham. i oktober fant jeg ut at jeg ikke hadde ofret ham en eneste tanke på et halvt år, i samme sekund sto han foran meg. derfra skulle det ta to måneder før han tok kontakt. med visshet om at det kunne gjøre vondt hoppet jeg i det, mest i nysgjerrighet om hva han ville.

han kysset meg hver gang vi skulle skilles, og hver gang jeg lukket døra bak meg kunne jeg lukke opp en annen, og puste lettet ut. det var enkelt.

jeg var bedre rustet enn jeg hadde trodd, og ved å oppføre meg kaldt mot ham sparte jeg både meg selv og ham for uønskede følelser. alt han gjorde var av kaldt blod, jeg tok imot med hanskene mine, og kastet det tilbake. han fortjente ikke bedre.

jeg gjorde det for enkelt for meg selv, noe som ville gjøre det vanskelig senere; jeg oppførte meg på samme måte hver gang, på grunn av alt han hadde gjort mot meg. jeg var kald, ufølsom, og snakket bare når jeg ble snakket til. slik som han hadde vært før. kanskje var det alltid derfor han aldri greide å være i samme rom som meg i mer enn fem minutter, og derfor kysset meg farvel. jeg ville aldri han skulle gå, og visste at hver gang kunne være den siste.

en gang hadde jeg følelser for Gutt. alle vet det. ingen vet hvorfor, fordi jeg alltid har vært negativ når jeg har snakket om ham. men jeg får ikke følelser for drittsekker. hell, jeg får aldri følelser for noen. han var spesiell. hun forandret ham, og jeg ser nå at hun var delen av ham jeg ikke likte.

Gutt ringte meg en lørdag, som han ofte gjør. vi møttes i tre minutter, før han prøvde å kysse meg. jeg var kaldere enn vanlig, og sa at han ikke kunne oppføre seg sånn. han så forvirret ut i to sekunder, før han snudde seg og tok løpefart for å hoppe over gjerdet. så ble han borte. jeg visste at det var nok til å skremme ham unna for alltid, og tenkte det sikkert var best.
Gutt ringte meg samme lørdag, som han ofte gjør. han hørtes lei seg ut, selv om jeg ikke kjenner ham på en måte som gjør at jeg kan vite det. det jeg vet er at han var klar over hvordan han oppførte seg, han nevnte alle grunnene jeg hadde hatt for å hate ham, en for en, og fortalte hvor lei seg han var for det. han er Gutt.

Complaining is good for you

as long as you're not complaining to

the person you're complaining about.

Nå har jeg bare en floke igjen, men den opptar til gjengjeld halve håret mitt. Hurray.

Imorgen har jeg prøve i sosialkunnskap, men han har ikke fortalt meg hvilke kapitler det er, så jeg får ikke øvd. Hurray.

Jeg har ryddet klesskapet mitt, tre bæreposer med klær ble kastet opp på loftet. Hurray. Men jeg skjønner ikke; uansett hvor mye klær jeg kvitter meg med, så er klesskapet fremdeles stappfullt! Arrrgh.

Og så hater jeg Facebook akkurat nå. Alle driver og skriver hvor fantastisk Kongeparken var. Det er ikke morsomt. MEN, vi hadde det koselig igår, noen av oss som var igjen hjemme. Vi tok buss til Søgne, der Ole bor, og kosa oss der. Det var bare tre regler, og jeg brøt den ene etter en halvtime. (1. Ingen hyling, 2. Ingen grining, 3. Ingen spying utenfor do.) Men det er da ikke min feil at jeg skvetter når Jørgen står i trappa og venter på meg når jeg kommer inn døra. Og når jeg skvetter, så hyler jeg. Deal with it. Så slo jeg ham etterpå.

Og Gutt. Jeg skulle gjerne skrevet om Gutt. Men jeg må prøve å ikke tenke på ham, fordi han forvirrer meg så. (Om dere vil vite mer om mine gutteproblemer og hva som skjedde igår, tast 1. Om dere syns jeg har klaget nok, tast 2.)

Dagens tips:

Du må aldrialdrialdrialdrii finne på å sovne på skolen.

Jeg har gjort det to ganger. Eller, jeg har vært halvveis inne i drømmeland, og trodd jeg har hatt gode venner som passet på og koste med meg mens jeg var borte. FEIL. Dette er resultatet:

#1 Mathias med sitt selvtilfredse smil,

i januar?

#2 Sånn så det ut da jeg kom hjem igår.

#3 Sånn ser det ut idag,

fordi det tydeligvis ikke

går ann å dusje ut flokene.

Så ikke stol på at vennene dine passer på. Gah.

Idag skal vi feire at storebror fylte 24 igår. Og at søster fikk 5 på eksamen (selv om hun er på jobb og ikke kan spise med oss). Selv skal jeg feire at det er helg og at jeg ikke har venner. Mest fordi alle har stukket av til Kongeparken. Jeg er ikke misunnelig i det heeele tatt, jeg bare ønsker at de får stygt vær. Og at maur bestemmer seg for å overta teltene deres. Og at det ikke finnes alkohol der borte. Og at alle sammen er slemme med hverandre. Jeg er ikke misunnelig. Tenk.

Ey!

Jonas har fått blogg!

www.jonasmodell.blogspot.com

Jeg ønsker meg:

Kjæreste: En sånn fin en, som er glad i meg. Helst så glad at han kjøper flybillett til 14000 for å komme å overraske meg. Men enda helstere vil jeg ha ham nær hele tiden, så han kan vise meg hvor glad han er i meg. Ja, en sånn som gir meg sommerfugler og tårer i øynene fordi han er så søt.

Ferie: Fordi akkurat nå føler jeg for å komme meg bort, og sove lenger enn til kvart over seks. Derav mitt neste ønske:

Flybillett: Jeg vil bort.

Penger: Fordi jeg ikke har noen, og det i seg selv hindrer meg fra å være sosial. Mest siden det er russetid, og det koster å bli med på ting som venner er med på. Og fordi jeg har funnet verdens fineste jakke.

Verdens fineste jakke: Den er verdens fineste. Jeg fant den i Aalborg for en stund siden, og har håpet på at de skal få den hit. Det har ikke skjedd. Derfor har jeg funnet verdens nest fineste jakke på Gina.

Gode karakterer i alle fag: Ikke bare norsk, der jeg ligger ann til å få fem i alle tre. Allerhelst vil jeg slippe eksamner, men siden det ikke går, ønsker jeg meg heller gode karakterer på dem også. Så kanskje jeg kunne sluppet å ta opp masse fag.

Ryddig rom: Fordi jeg ikke greier å skaffe meg det selv, fordi jeg heller blogger enn å rydde. Så snart rommet mitt er rydda, så fortsetter mor på oppussinga. Da blir det vakkert.

Autografer: Til russebuksa mi. Til nå har jeg en kjendis. Men jeg vil ha russeknute! Og det får man av ti autografer. Ti.


Jeg ønsker meg mye mer. Mest av alt, akkurat nå, ønsker jeg at telefonen ringer og at gutt sier unnskyld. Det hadde fått meg til å smile.

you'll never know

just what you're worth.

Om det er typisk at jeg nærmer meg dødssyk når det endelig er en russefeiring jeg har bestemt meg for å være med på? Hellyeah. ALLTID når det er noe jeg gleder meg til, så blir jeg sjuk. Men denne gangen trosser jeg smertene (som om jeg ikke alltid gjør det), jeg SKAL få med meg Kesera, OralBee, Surferosa og Spritney Bears. Og jeg skal få med meg alle de 786 russene som løper rundt og er drittunger. Jeg skal få med meg at man betaler 30 kroner for en øl, uten å måtte gå på butikken. Jeg skal få med meg russebilene og musikk, alle de teite russenavnene (som garantert er mye bedre enn mitt uansett), slosskamper og politi. Åh, æ glær mæ.

Klokka er 1505, de andre slutter på skolen om fem minutter. Jeg dro hjem for å la feberen stabilisere seg, Kari sa det var helt greit, og at hun forsto at jeg ville være opplagt til i kveld. Om ikke hun er den søteste læreren i verden, så vet ikke jeg. "Ta vare på dere selv, og hverandre. Hold dere unna brennevin, og husk at det er noen som er glad i dere." Akk, Kari.

Jeg orker ikke bevege meg, så jeg legger meg på magen ute i sola og drikker hvitvin, så håper jeg folk ringer meg etterhvert og viser meg hvor bra stemning det blir idag. Vær så snill ring meg.

Dessuten har jeg verdens søteste storebror. (og svigersøsterdyr, seff)

I don't want to be alone

I want to be left alone

Mamma sier jeg er KjedeligRuss09. Og det har jeg sikkert vært den siste uka. Altså den uka russetiden har pågått. Men jeg har ikke hatt stemning til å være drittunge. Dessuten har jeg vært undercover; uten russeklær, så jeg slipper mas fra småunger om russekort. Og når jeg ser hvordan vennene mine blir overfalt på gata, så merker jeg hvor godt valg det har vært. Men jeg vurderer å stryke på de siste merkene etterpå, så jeg kan bruke den imorgo. Kanskje. Dessuten er det russetreff på torsdag. Æ glær mæ. Hvis jeg skaffer meg penger til billett, that is. Hvis ikke blir jeg emo. Helt sant.


"Let me tell you something, mister. If i had her money, I'd be richer than she is.
Noen ganger passer det seg best å bare sitte der. Stirre i veggen om det er det du blir bedt om, eller det omstendighetene vil ha deg til å gjøre. Det kan være best å holde kjeft, ikke røre en muskel, gjøre seg mest mulig usynlig. Men om du er som meg, så vet du veldig godt at det ikke går ann.

Er du tjukk, så er du tjukk, sa lillebror, før jeg slo ham i skuldra så han begynte å gråte. -Man er ikke tjukkere enn man føler seg, sa mamma, og gikk bort for å trøste. -Alt er relativt, sa jeg, og låste meg inn på rommet. Jeg er ikke sinna på lillebror. Jeg er ikke sinna på mamma heller, selv om jeg ikke helt skjønner vitsen i å få barn når jeg hadde levd som enebarn i ti år. Men nå har vi ham, og det blir sydd puter under armene hans så jeg nesten syns det er rart at han ikke har blitt stukket enda."