I don't want to be alone

I want to be left alone

Mamma sier jeg er KjedeligRuss09. Og det har jeg sikkert vært den siste uka. Altså den uka russetiden har pågått. Men jeg har ikke hatt stemning til å være drittunge. Dessuten har jeg vært undercover; uten russeklær, så jeg slipper mas fra småunger om russekort. Og når jeg ser hvordan vennene mine blir overfalt på gata, så merker jeg hvor godt valg det har vært. Men jeg vurderer å stryke på de siste merkene etterpå, så jeg kan bruke den imorgo. Kanskje. Dessuten er det russetreff på torsdag. Æ glær mæ. Hvis jeg skaffer meg penger til billett, that is. Hvis ikke blir jeg emo. Helt sant.


"Let me tell you something, mister. If i had her money, I'd be richer than she is.
Noen ganger passer det seg best å bare sitte der. Stirre i veggen om det er det du blir bedt om, eller det omstendighetene vil ha deg til å gjøre. Det kan være best å holde kjeft, ikke røre en muskel, gjøre seg mest mulig usynlig. Men om du er som meg, så vet du veldig godt at det ikke går ann.

Er du tjukk, så er du tjukk, sa lillebror, før jeg slo ham i skuldra så han begynte å gråte. -Man er ikke tjukkere enn man føler seg, sa mamma, og gikk bort for å trøste. -Alt er relativt, sa jeg, og låste meg inn på rommet. Jeg er ikke sinna på lillebror. Jeg er ikke sinna på mamma heller, selv om jeg ikke helt skjønner vitsen i å få barn når jeg hadde levd som enebarn i ti år. Men nå har vi ham, og det blir sydd puter under armene hans så jeg nesten syns det er rart at han ikke har blitt stukket enda."