lørdag 29. november 2008

jul

Jeg liker ikke jul lenger. Det er trist, for av og til kjenner jeg små glimt av den gleden jeg hadde som barn. Nå er det julegavemas, julestress, julerush, julenegativitet. Jeg liker det ikke. I tillegg kommer minnene. De fire siste årene har det vært et eller annet som har ødelagt jula mi. Og før det var jeg naiv, trur eg. Men hvertfall; NEI til jul. Jeg tror jeg bare skal late som at det er en vanlig ferie eller noe, for da slipper jeg forventningspress og greier, og jeg slipper å late som jeg er i godt humør.. For i vanlige ferier er jeg virkelig i godt humør. På ordentlig. Og jeg ooorker ikke flere julaftener uten snø, mørke og nordlys. Jeg VIL til Alta. Selv om mange av de ikke-koselige minnene ble laget der. Jeg streiker.

fredag 28. november 2008

What a waste

i always wondered
why we try so hard to stay alive
for me
it was a bittersweet victory
what a waste to keep fighting
when you've already given up

once in a lifetime means
there's no second chance
to own the dancefloor means
there's enough room to dance
what a waste to keep loving me
when i've already broken your heart

i tend to run
you should know that by now
and i don't understand
why you always trusted me
what a waste to keep waiting
when i'm already gone

i don't like it when people touch me
still that's all they do
and i hate the kind of attention i get
but i'm still standing in the spotlight
what a waste to keep looking
when i've already made you blind

det är ett under att du ser mig

att du fortfarande ser mig
Ett under att du ser mig
som någon som kan ge dig
Nånting
som får dig
vilja vara min
Att du vill vara min

Att jag har nånting
så obegripligt stort
att du vill vara min



torsdag 27. november 2008

they never tell you

truth is subjective
they only tell you not to lie

they never tell you
the strength of vulnerability
they only tell you not to cry


Og alle de andre tingene som aldri har blitt fortalt meg. Før nå. Vær så snill, si ifra før neste gang. Eller, ikke la det bli noen neste gang. Advar meg, ikke opplys meg i ettertid om det jeg allerede har funnet ut.

mandag 17. november 2008

can you hear me breathe?


Jeg skulle ønske noen hørte meg. At noen ville høre meg. At noen åpnet opp ørene sine, bare for meg. Noen. Men vi passer ikke sammen. Han ringer bare når han ikke lenger er edru. Da er jeg god nok. Da ringer han for å høre meg puste, sier han, fordi han vet jeg sover. Han hører ikke at jeg hvisker. Det bare forsvinner ut i natten, så blir det svart. Han hører jeg åpner munnen, ber meg om å gjenta, henter meg tilbake til virkelighetens virkelighet fra drømmenes virkelighet, og jeg gjentar ikke. Aldri. Jeg skulle ønske han kunne gjenta, uten at han visste hva jeg sa. Men jeg er lei av å vente på ordene hans. Ord som jeg ville puttet i munnen hans, ord som ikke engang ville vært hans egne. Jeg er ikke fortapt uten ham, selv om de sier det. Og han er definitivt ikke noe uten meg. Det er det ingen som sier. Men jeg vet det. Sannheten får man fra fulle folk og unger. Eller fra fulle folks unger, som han sier.

Lukk øynene og lat som du flyr. Ikke lat som. Gjør det. Lukk øynene og fly.


Jeg kan jo bare bli borte. Med visshet om at ingen ville merket det. Med visshet om at ingen ville gjort noe hvis de merket det. De kunne begynt å lete, men gitt opp. Fordi jeg er borte. Det eneste jeg ville tatt med meg var minnene, som ville fått meg til å fly lenger bort. Jeg vet jeg er naiv. Jeg kan ikke fly. Men jeg kan bli borte. Det eneste som irriterer meg er at jeg ikke har gjort det. At jeg ikke har gjort det før.

fredag 14. november 2008

i didn't sign up for this

Nuh vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet hva jeg vil, men jeg kan ikke uten å få stempelet jeg ALDRI i verden kunne tenkt meg at jeg noen gang ville få. Aldri. Men man skal aldri si aldri, visstnok. Men dette er ikke meg. Og hvem skulle trodd at [insert random name] brydde seg så mye at han er bekymret (les ordet med ekstra innlevelse), fordi han syns jeg drikker for mye? Wtf. Bare fordi jeg tilfeldigvis har drukket de gangene man har møtt på ham. Stakkar, jeg lurer på hva han egentlig tror...

tirsdag 28. oktober 2008

silence child

*innlegget er så godt som slettet*

fredag 24. oktober 2008

even if it kills me

I’ve got a lotta things to do tonight
I’m so sick of making lists
Of things I’ll never finish
I’ve lived here for the last 12 years
Since early 1995 all my shit has been in boxes
But if I had a little more time to kill
I’d settle every little stupid thing
Yeah you’d think that

I would
But I’m too tired to go to sleep tonight
And I’m too weak to follow dreams tonight
For the first time in a long time I can say
That I want to try to get better and
Overcome each moment
In my own way
I wonder if I’ll ever lose my mind
I tried hard for a while
But then I kinda gave up

Winter is a killer when the sun goes down
"I’m really not as stubborn as I seem,"
Said the knuckle to the concrete

But I’m too tired to go to sleep tonight
And I’m too weak to follow dreams tonight
For the first time in a long time I can say
That I want to try to get better and
Overcome each moment
In my own way
I’m not saying that I’m giving up
I’m just trying not to think as much as I used to
Cause "never" is a lonely little messed up word
Maybe I’ll get it right some day
For the first time in a long time I can say
That I want to try

I feel helpless for the most part
But I’m learning to open my eyes
And the sad truth of the matter is
I’ll never get over it
But I’m gonna try
To get better and overcome each moment
In my own way
I so want to get back on track
And I’ll do whatever it takes
Even if it kills me

Mediatime

og hva gjør jeg? Jo, jeg skriver en jegliker-liste.
(jeg kjeder meg ikke, jeg skulle egentlig laget en powerpoint om surrealistisk film i dette øyeblikk. Det er snakk om prioritering)

Jeg liker:
-druejuice

-youtube

-smertestillende

-Hollywood

-Media

-fritimer med Netland

-frisører med massasjestol

-kontraster

-sitater

-å strikke mens jeg skravler i telefonen med ei gammel venninne, og hvordan det får meg til å føle at jeg er 67. minst.

-surrealisme

-skrekkfølelsen som brer seg i kroppen når jeg møter klovner eller julenissen

-luften i Nederland og friheten den gir, og det å ikke ønske å være noen andre steder enn akkurat der.

-søte kafégutter som smiler uten grunn

-å kunne servere en god løgn og bli trodd på

-spikking og å lage andre ting av tre

-bestemors ungdomsskrift

-mennesker som kan le av seg selv

-eldre folk som holder hverandre i hendene

-å bli gjennomvåt i den typen regn man ikke kan unngå å bli våt i

-lørdagskvelder man kan le av på søndager

-når folk snur seg på gaten og gir blikk som tilsier at jeg er gal fordi jeg har gitt dem god grunn til å tro det

-å kunne være med Sebastian og leke med dukker, Spiderman, snakke med barnslig stemme og spise så mye is man vil uten at noen hever et øyenbryn

-å gå alene med barnevogn og få sjarm-blikk fra heite _menn_

-Netlandparty i flertall

-de rosa piganø mine

-legevakta når mamma er superbekymra

-bussjåfører som venter når du kommer løpende to minutter for sent og som sier hei når du kommer på

-forlovelser med svigerbror Sten og alt det gode han sier

-superhelter med superman i spissen

-alenetid

-å synge med på sanger jeg ikke har hørt siden jeg var barn, der jeg plutselig skjønner hvilke ord de egentlig sier, og at det ikke egentlig var det jeg hadde tenkt å synge der og da.

-å bli overbeskytta av folk jeg egentlig ikke trodde brydde seg

-vissheten om at det alltid blir bedre

-å våkne opp på steder jeg ikke husker hvordan jeg kom meg til

-å våkne opp med noen ved siden av meg (birgitte <3)

-at smårips snur seg etter de heite guttevennene mine, og at jeg får lov til å holde dem i hånda mens vi går forbi bærene, så sistnevnte tror jeg har draget.

onsdag 22. oktober 2008

neither of us want to be alone


Jeg var sikker på at jeg var at typen som definitivt ikke ble sjalu. Aldri. Men nå brenner det i kinnene mine, det hamrer i hjertet mitt, magen min vrir seg. Jeg blir rett og slett kvalm. Men jeg er vel ikke sjalu?


Han ringte meg i natt. Jeg har ikke hørt stemmen hans på lenge, så det kriblet i meg da telefonen brølte. Jeg visste det var ham. Jeg håpet det var ham. Jeg hadde ligget lenge og ønsket han skulle ringe. I flere dager, men mest av alt den natta. Jeg vet ikke om det bare var noe han sa, eller om han faktisk hadde savnet meg. Jeg vet jeg hadde savnet ham. tror jeg. Jeg vil ikke. Jeg skulle visst bedre.


De sier jeg er sjalu når jeg reagerer som jeg gjør nå. Men jeg har alltid en annen grunn, jeg er ikke sjalu. Kanskje kunne det vært fordi han løy til meg. Kanskje kunne det vært fordi han sa at skravla mi gikk i et (...men at "det er mest sjarmerende"). Det kunne også vært fordi... Fordi han løy til meg. Men jeg innrømmer det; nå er det fordi han snakker med henne. Det er fordi han gir henne komplimenter han har gitt meg før. Det er fordi han ringer meg, fordi han vet han ikke kan få henne. Det er fordi han tenker på henne rett før han ringer meg. Det er fordi jeg aldri vet hva han tenker. Fordi han lyver. Slik som i natt.


Jeg trodde ikke jeg ville ha ham. Jeg trodde jeg visste hvem jeg ville ha. Og det var ikke ham. Nå vet jeg ikke lenger.