Nevermind, I'll find someone like you

våren er her. folk har henta frem t-skjorter og smil fra bakerst i skapet, kjærligheten sprer seg som svartedauden og folk faller som fluer, menneskene er unødvendig glade, vi røykere må for første gang på lenge kjempe om sitteplassene ute på kaféer, sola brenner merker i ansiktet mitt og jeg vil helst gå i dvale til denne tiden er over.



frem til idag har jeg smilt med full oppriktighet til menneskene rundt meg. idag later jeg som de ikke finnes. eller at jeg ikke finnes. hold virkeligheten deres borte fra meg, jeg drar tilbake til fantastiland, til den tiden som var fin. det er lenge siden jeg har tenkt tilbake, men jeg tror verden prøver å fortelle meg at jeg er klar for det nå, og la to togbilletter i lomma på jakka jeg ikke har brukt på lenge, og sendte meg tilbake ett år og to måneder.


kantene er slitte og skriften skrapet bort, men datoene er tydelige. for første gang siden da smiler jeg av tanken. minnene kommer tilbake som perler på snor, og vårsola får dem til å skinne. isen rundt hjertet mitt fra hendelsene i vinter har begynt å smelte, og jeg kjenner jeg er lei av å leve på illusjonen om kjærlighet hver lørdag for så å finne meg selv alene igjen resten av uka. det overrasker meg aldri.


hva som overrasker meg? det faktum at det har gått to timer uten at jeg har merket det. tanken om at det snart er 500 dager siden jeg møtte ham første gang. det føles som i forrige uke. tanken om at noen har vært glad i meg, ordentlig glad i meg, det overrasker meg. tanken om at det faktisk er mulig. han, som jeg så på som verdens fineste, var glad i meg. det var virkelig. det slo meg akkurat. det er mulig.


jeg skal finne en som er like fin som ham. som er like glad i meg som det han en gang var. som får meg til å føle det samme som han gjorde. en som er like glad i meg som jeg er i ham. bare gi meg litt tid.






det er så lett å spørre seg selv om hvorfor vonde ting alltid skjer med deg. jeg vedder på at hvis du stiller samme spørsmål til de gode tingene, så finner du ut at det er fler av dem. det føltes godt før det gjorde vondt, gjorde det ikke?

takk for alt, Kjære. det var så sykt verdt det. (men jeg vet ikke om jeg ville gjort det igjen)

jeg har gigantisk panne på dette. og den gigantiske panna mi har feber. sånn, så jeg har noe å skylde på.