And together we’ll work out on the escalator
I will time you as you run up the down
And you’ll measure my footsteps as I blow through this town
The mean of our heights is divided by the nights
Which is times’d by the daggers and the route of all our fights,
The pass of your poem is to swathe me in your knowing
And the beauty of the word is that you don’t have to show it
Oh academia you can’t pick me up
Soothe me with your words when I need your love
I am a dash and you are a dot
When will you see that I am all that you’ve got
I’m a binary code that you cracked long ago
But to you I’m just a novel that you wish you’d never wrote
I’m greater than x and lesser than y,
so why is it that I still can’t catch your eye?
You’re a cryptic crossword, a song I’ve never heard
While I sit here drawing circles I’m afraid of being hurt
Oh academia you can’t pick me up
Soothe me with your words when I need your love
You’re a difficult equation with a knack for heart evasion
Will you listen to my proof or will you add another page in
It appears to me the graph has come and stolen all the laughs
It appears to me the pen has over analysed again
And if I am a number I’m infinity plus one
And if I am four words then I am needing of your love
And if you are a number you’re infinity plus one
And if you are five words you are afraid to be the one
Oh academia you can’t pick me up
Soothe me with your words when I need your love Academia
Morning, y'all. Jeg vil bare si at jeg liker at folk anbefaler meg å lytte til sanger de føler beskriver meg, noe jeg har opplevd, en sang de vet jeg vil elske, eller bare en sang som minner dem om meg. Denne gangen er det Maria som sendte meg melding fra Sandnes... Ja, jeg har hørt sangen mange ganger før. Ja, jeg har lest gjennom teksten. Men Maria fant ut at teksten passet til meg, og dette gjorde at jeg ble så nysgjerrig at jeg konsentrerte meg om hvert ord før jeg satt dem sammen til setninger, og fant ut at hun har ganske så rett i det hun sier. TAKK, MARIA. Begrunnelsen hennes var noget intern, trur eg, iogmed at hun har et sterkere bilde på det ANONYM trodde han/hun satte på spissen i kommentaren jeg fikk. "...jeg tenkte litt på deg og dine gutter.", sa Maria.
Apropos; jeg var på kafé med Henriette idag. Det var kjempekos, og jeg var kjempebortskjemt. Allerede på torsdag skal vi møtes igjen og fikse noen greier som hun ikke turte å gjøre alene. SuperIda stiller opp, iogmed at jeg ikke har noe bedre å gjøre. Men her kommer "apropos'en" min inn. For det er ikke apropos kjøttkake, det er apropos meg og gutter. Henriette fikk meg nemlig til å se ting i et litt utenfra-perspektiv, da hun sa "Jeg tror du er den jenta i Kristiansand som har flest gutter. Og da mener jeg ikke at du ligger med dem, men at du alltid har noen etter deg. Du vet det er sant, så ikke nekt for det." Og den har jeg tenkt litt på. Det er jo alltid så mye fremogtilbake og oppogimente med meg og disse guttene. Men så skal det også være sagt at jeg er litt for jente når det gjelder analysering, og litt for guttete når det gjelder "Vi er bare kompiser.". For når jeg sier det, så mener jeg det. Det får da være måte på. Og faktisk sier jeg det veldig ofte. Sist jeg ikke sa det var det bevisst, og han endte opp med å bli min kjæreste. Og om det er noen jeg er i gråsoner med, så sier jeg det som det er; JEG VET IKKE.
Og med enkelte av guttene skulle jeg ønske jeg visste. Eller at jeg visste FØR... Fordi jeg har brent meg, opptil.. jah, ganske mange ganger. Det er ikke bare jeg som brenner. Og om jeg gjør det, så er det som oftest ikke med vilje. Så vet dere det, HATERS.
Jeg liker dagen idag. Dagen idag har vært fin. Jeg har fått besøkt Jennie, og gått hjem på rekordLANG tid. Idag brukte jeg fire minutter mer enn det jeg vanligvis gjør. Kanskje kan det ha noe å gjøre med at jeg snakka i telefonen med maria 85% av veien og jeg måtte stoppe og puste for å kunne si noe, fordi veien stort sett består av oppoverbakker. Eller fordi jeg tok det jeg trodde var en snarvei, men som når jeg tenkte meg om egentlig var lenger. Jeg HATER å ha tre veier å velge mellom når jeg skal gå et sted, når den ene ikke er helt sikra å være kortere enn den andre.
Nå tror jeg det er natta. Eller kanskje jeg skal skaffe inspirasjon på blogger, og kanskje sy litt i kveld også?
I mitt tilfelle ville bildet hett Play Me. Utrolig nok...Mannen bak bildet har valgt å kalle det Life is a GameBoy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar