kill the director
Jeg har en fin en som ligger nede i garasjen og sover. Selv prøver jeg å lage pannekaker til frokost. Funker dårlig. Men jeg har det fint. Og dette er alt dere får. snxxxxx
onsdag 13. januar 2010
tirsdag 12. januar 2010
living a dream
i don't want to fall asleep from
6 timer igjen. jeg har mest lyst til å sove frem til da, fordi jeg gleder meg så mye at jeg brekker meg. ikke at jeg ikke alltid brekker meg, men nå vet jeg i allefall hvorfor jeg brekker meg. jeg gleder meg til å miste pusten når jeg ser ham, til å få den gradvis tilbake når han holder rundt meg, til å se ham smile og høre stemmen hans igjen. mest av alt gleder jeg meg til å endelig kunne våkne og finne ut at han faktisk er der, at det ikke bare var en drøm.
nååå kommer snart snilleste jennie og maria for å hjelpe meg med den siste ryddinga. det trengs, jeg greier ikke å få det til å se ordentlig ut der nede. så hei, vi snakkes om en ukes tid. jeg kommer til å være verdens lykkeligste, og håper dere blir en god nummer to, fordi dere fortjener det.

6 timer igjen. jeg har mest lyst til å sove frem til da, fordi jeg gleder meg så mye at jeg brekker meg. ikke at jeg ikke alltid brekker meg, men nå vet jeg i allefall hvorfor jeg brekker meg. jeg gleder meg til å miste pusten når jeg ser ham, til å få den gradvis tilbake når han holder rundt meg, til å se ham smile og høre stemmen hans igjen. mest av alt gleder jeg meg til å endelig kunne våkne og finne ut at han faktisk er der, at det ikke bare var en drøm.
nååå kommer snart snilleste jennie og maria for å hjelpe meg med den siste ryddinga. det trengs, jeg greier ikke å få det til å se ordentlig ut der nede. så hei, vi snakkes om en ukes tid. jeg kommer til å være verdens lykkeligste, og håper dere blir en god nummer to, fordi dere fortjener det.

mandag 11. januar 2010
MOMBURN
Mamma: "Pass godt på pengene da."
Ida: "Jada, jeg legger dem i bh'en."
Mamma: "Du må jo ikke legge dem der alle kan finne dem!"
Mamma og lillebror har kjøpt seg mobiltelefoner. Helt like:
Mamma: "Det er zoom på kameraet, JohnStian!"
Lillebror: "Hva skal man med zoom?"
Mamma: "Vet ikke. Men du må jo ta bilde av Birgitte og ha det som bakgrunn."
Lillebror: "Nei, jeg skal ta bilde av penisen min og ha som bakgrunn."
Mamma: "Da er det jo bra det er zoom!"
Lillebror: "Mamma, har du en pinsett?"
Mamma: "Ja. Skal du nappe øyenbryn?"
Lillebror: "Nei, jeg skal nappe løken."
Mamma: "Skal du låne forstørrelsesglass også?"

MAMMA ER AWZM!
Ida: "Jada, jeg legger dem i bh'en."
Mamma: "Du må jo ikke legge dem der alle kan finne dem!"
Mamma og lillebror har kjøpt seg mobiltelefoner. Helt like:
Mamma: "Det er zoom på kameraet, JohnStian!"
Lillebror: "Hva skal man med zoom?"
Mamma: "Vet ikke. Men du må jo ta bilde av Birgitte og ha det som bakgrunn."
Lillebror: "Nei, jeg skal ta bilde av penisen min og ha som bakgrunn."
Mamma: "Da er det jo bra det er zoom!"
Lillebror: "Mamma, har du en pinsett?"
Mamma: "Ja. Skal du nappe øyenbryn?"
Lillebror: "Nei, jeg skal nappe løken."
Mamma: "Skal du låne forstørrelsesglass også?"

MAMMA ER AWZM!
torsdag 7. januar 2010
"You'll be the death of me."
"I hope so."
Jeg hater fremdeles å våkne uten ham. Jeg hater å strekke meg etter ham i søvne, for så å finne ut at han ikke er der. Jeg hater at han har andre. Jeg hater å gå rundt og være skeptisk, for at han så fjerner all tvil. Jeg hater alle de fine tingene han sier til meg, fordi jeg på en måte vet det er sant, samtidig som jeg vet det kan være en del av spillet. Jeg hater at jeg ikke har sett ham på en uke. Jeg hater at det føles som en evighet siden. Jeg hater at han ikke kommer før i 'neste uke'. Jeg hater at jeg ikke vet nøyaktig hvor lenge det er til jeg ser ham. Jeg hater smilet hans, latteren hans, håret hans, halsen hans, hendene hans, armene hans, pusten hans. Jeg hater at hjertet hans alltid banker kjempehardt. Jeg hater følelsen han gir meg. Jeg hater at han får meg til å føle meg tryggere enn jeg noengang har vært før. Jeg hater at han er grunnen til at jeg smiler. Jeg hater at han alltid er det siste jeg tenker på før jeg sovner, og det første jeg tenker på når jeg våkner. Jeg hater å gå hele dagen uten å snakke med ham. Jeg hater å savne ham. Jeg hater tanken "Jeg vil ikke ha ham lenger". Jeg hater at jeg allerede har sagt altfor mye til ham, at jeg har gjentatt meg selv så mange ganger at det betyr like lite som hvilken som helst klisjé.
Mest av alt hater jeg at det er min egen feil.
"Jeg skulle ønske du kunne forstå hvor fantastisk jeg syns du er."
Jeg hater fremdeles å våkne uten ham. Jeg hater å strekke meg etter ham i søvne, for så å finne ut at han ikke er der. Jeg hater at han har andre. Jeg hater å gå rundt og være skeptisk, for at han så fjerner all tvil. Jeg hater alle de fine tingene han sier til meg, fordi jeg på en måte vet det er sant, samtidig som jeg vet det kan være en del av spillet. Jeg hater at jeg ikke har sett ham på en uke. Jeg hater at det føles som en evighet siden. Jeg hater at han ikke kommer før i 'neste uke'. Jeg hater at jeg ikke vet nøyaktig hvor lenge det er til jeg ser ham. Jeg hater smilet hans, latteren hans, håret hans, halsen hans, hendene hans, armene hans, pusten hans. Jeg hater at hjertet hans alltid banker kjempehardt. Jeg hater følelsen han gir meg. Jeg hater at han får meg til å føle meg tryggere enn jeg noengang har vært før. Jeg hater at han er grunnen til at jeg smiler. Jeg hater at han alltid er det siste jeg tenker på før jeg sovner, og det første jeg tenker på når jeg våkner. Jeg hater å gå hele dagen uten å snakke med ham. Jeg hater å savne ham. Jeg hater tanken "Jeg vil ikke ha ham lenger". Jeg hater at jeg allerede har sagt altfor mye til ham, at jeg har gjentatt meg selv så mange ganger at det betyr like lite som hvilken som helst klisjé.
Mest av alt hater jeg at det er min egen feil.
"Jeg skulle ønske du kunne forstå hvor fantastisk jeg syns du er."
itmusthavebeenlove

Lay a whisper on my pillow
Leave the winter on the ground
I wake up lonely, is there a silence
In the bedroom and all around
Touch me now, I close my eyes
And dream away...
It must have been love, but it's over now
It must have been good, but I lost it somehow
It must have been love, but it's over now
From the moment we touched till the time had run out
Make believing we're together
That I'm sheltered by your heart
But in and outside I turn to water
Like a teardrop in your palm
And it's a hard winter's day
I dream away...
It must have been love, but it's over now
It was all that I wanted, now I'm living without
It must have been love, but it's over now
It's where the water flows, it's where the wind blows
It must have been love, but it's over now
It must have been good, but I lost it somehow
It must have been love, but it's over now
From the moment we touched till the time had run out
søndag 27. desember 2009
Ugg ugg kjøttkake
Ok, nå har jeg ligget i senga i over en time og gruet meg til å stå opp for å hente vannflaska mi. Venstre side går det ikke an å ligge på, fordi jeg trynte som en helt igår. De andre blåmerkene skjønner jeg ikke hvordan jeg har greid å få.
Men hei, jeg hadde det kjempefint igår. Selv om gaydaren min svikta som pokker. Igjen. Jeg må slutte å gå ut ifra at folk er homofile. Fordi jeg vet det er slemt, tro meg. Jeg merker det hver gang.
ok, NÅÅ har jeg vært våken i fire timer og vurderer å sove igjen snart. Jeg har laget frokost til mamma og hennes fyllesjuke venninne, og brukte eggekokeren for første gang i mitt liv. Det gikk veldig fint, takk som spør. Dessuten er jeg sykt takknemlig for at vi fikk skyss hjem igår; mamma og de hadde stått i nesten tre timer i taxikø.
Idag skal jeg være så lite aktiv som mulig. Ikkeno' WiiBowling på meg idag, kjenner jeg. Men vaske klær må jeg, kom jeg på. Og djeeeez, dette ble kjedelig. Jeg gir meg.
sånn så jeg ut da jeg kom hjem i natt, for å si det sånn.
Men hei, jeg hadde det kjempefint igår. Selv om gaydaren min svikta som pokker. Igjen. Jeg må slutte å gå ut ifra at folk er homofile. Fordi jeg vet det er slemt, tro meg. Jeg merker det hver gang.
ok, NÅÅ har jeg vært våken i fire timer og vurderer å sove igjen snart. Jeg har laget frokost til mamma og hennes fyllesjuke venninne, og brukte eggekokeren for første gang i mitt liv. Det gikk veldig fint, takk som spør. Dessuten er jeg sykt takknemlig for at vi fikk skyss hjem igår; mamma og de hadde stått i nesten tre timer i taxikø.
Idag skal jeg være så lite aktiv som mulig. Ikkeno' WiiBowling på meg idag, kjenner jeg. Men vaske klær må jeg, kom jeg på. Og djeeeez, dette ble kjedelig. Jeg gir meg.
sånn så jeg ut da jeg kom hjem i natt, for å si det sånn.
lørdag 26. desember 2009
Get the party started!

"Hvis du har et knust hjerte;
finn frem støvsuger'n!"
Visdomsord fra storesøster på julaften, etter litt mer enn én for mye.
"You know you're in love when you feel like the whole world can fall apart around you, and you'll still be OK."
Hva gjør dere om 48 timer? Jeg for min del kommer til å dø. Pittelitt. Fordi jeg kommer til å sitte på toget og slite med å puste. 1719 stopper toget, og da tar jeg mitt siste åndedrag, fordi jeg sannsynligvis ikke kommer til å få puste når han holder rundt meg. Jeg vet det er en teit klisjé, men så mye glær æ mæ til å møte ham igjen; det kiler i magen og jeg sliter allerede med å puste. Og så kniser jeg, heeelt ukontrollert.
Vi skal ake, se på Narnia, "gå på koselig kafé i en av brosteingatene", og drikke kakao med krem.
"Nå har vi farga håret
Og vi har kjøpt inn vin
og vi har satt opp håret vårt,
ja vi har gjort oss fin'."
Omg, jeg er så flink til å rime at jeg nesten dør litt. Idag har jeg kjøpt togbillett til Fantasiland, tapt mot mamma i bowling, farga hår og vært snill mot storesøster. For hun ville helst drikke rødvin, så hun ville bytte sin hvitvin mot den jeg fikk av henne i julegave. (ok, så var det kanskje litt for min egen del også, iogmed at jeg liker hvit best. men ikke si det til henne)
Men ja. Ikveld blir tidenes. Omtrent alle jeg har som venner på facebook (LOL, Ida) har skrevet at de skal ut.. Så gogo vin, venner og vas.
Make me stay
Det er type de siste krampetrekningene som kommer ut nå, siden jeg snart slutter å blogge. Jeg skriver meg lei, rett og slett.
Jeg kommer til å smile når jeg en gang i fremtiden leser gjennom disse innleggene (selv om jeg kommer til å gråte over hvor lite liv jeg har), fordi desember har vært den beste måneden i hele år. Eller, den siste uka nå, hvertfall, der lykken min har vært så fullkommen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Ok, russetidmåneden er også en god kandidat.
Men den siste uka... Wow. Jeg har nesten hatt lyst til å dø fordi jeg har hatt det så fint. Dagene der det ikke har skjedd noe har jeg levd på minnene fra dagen før, og gledet meg til dagen etter... Kos med Cecilie forrige fredag. Velkommenhjem-fest og verdens fineste julekort på lørdag, kosetid med Jennie under dyna (LOL) på søndag, vennejulebord med de beste i verden på tirsdag, jobbing i barnehagen med Rikke på onsdag, julaften torsdag, imorgen er det tidenes utedag, igjen med verdens beste, og mandag... Ja. Mandag. Og så er det jo nesten nyttårsaften!
Jeg gleder meg/har så mye nerver at jeg brekker meg (ikke at jeg ikke alltid brekker meg, men likevel). Jeg forventer at folk ringer meg hvert tiende minutt, bare for å roe meg ned under togturen.
Men ja, nå skal jeg prøve å sove sånn at det blir imorgen (og så søndag, og så mandag) litt fortere.
("...og alltid har det vært slik
at kjærligheten ikke kjenner sin egen dybde
før i avskjedens time...")
Jeg kommer til å smile når jeg en gang i fremtiden leser gjennom disse innleggene (selv om jeg kommer til å gråte over hvor lite liv jeg har), fordi desember har vært den beste måneden i hele år. Eller, den siste uka nå, hvertfall, der lykken min har vært så fullkommen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Ok, russetidmåneden er også en god kandidat.
Men den siste uka... Wow. Jeg har nesten hatt lyst til å dø fordi jeg har hatt det så fint. Dagene der det ikke har skjedd noe har jeg levd på minnene fra dagen før, og gledet meg til dagen etter... Kos med Cecilie forrige fredag. Velkommenhjem-fest og verdens fineste julekort på lørdag, kosetid med Jennie under dyna (LOL) på søndag, vennejulebord med de beste i verden på tirsdag, jobbing i barnehagen med Rikke på onsdag, julaften torsdag, imorgen er det tidenes utedag, igjen med verdens beste, og mandag... Ja. Mandag. Og så er det jo nesten nyttårsaften!
Jeg gleder meg/har så mye nerver at jeg brekker meg (ikke at jeg ikke alltid brekker meg, men likevel). Jeg forventer at folk ringer meg hvert tiende minutt, bare for å roe meg ned under togturen.
Men ja, nå skal jeg prøve å sove sånn at det blir imorgen (og så søndag, og så mandag) litt fortere.
("...og alltid har det vært slikat kjærligheten ikke kjenner sin egen dybde
før i avskjedens time...")
torsdag 24. desember 2009
én julesokk, to søsken, tre nøtter til askepott og fire dager.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men... Jeg gleder meg til storesøster kommer hjem (!!! :o), for da skal vi spise julegrøt og julesokkgodteri og se Tre nøtter til Askepott på dvd.
ok, vi har herved spist julegrøt og sett filmen. Gjett hvem som fikk mandelen for 6. året på rad, og plutselig fikk en sinnsyk skyllebøtte av en bitter og sjalu søster, om at mamma og jeg har juksa? Yeeeah. Men hun fikk marsipangrisen av meg da, siden jeg ikke spiser svin. Ehehee. Neida. Men jeg vil heller spise syv kokosboller. Aller helst vil jeg spise julemiddag. NÅ.
Huset begynner å fylles opp. Både av julemusikk, den himmelske lukten av julemat, og folk. Ikke at vi blir så mange, men likevel. Heldigvis kommer ikke julenissen på besøk i år da. Sebastian har jo reist, så det bor ingen snille barn her lenger. KULT.
GOD JUL til alle sammen, håper dere koser dere like mye som jeg gjør! Aller helst litt mer, fordi dere fortjener det.
ok, vi har herved spist julegrøt og sett filmen. Gjett hvem som fikk mandelen for 6. året på rad, og plutselig fikk en sinnsyk skyllebøtte av en bitter og sjalu søster, om at mamma og jeg har juksa? Yeeeah. Men hun fikk marsipangrisen av meg da, siden jeg ikke spiser svin. Ehehee. Neida. Men jeg vil heller spise syv kokosboller. Aller helst vil jeg spise julemiddag. NÅ.
Huset begynner å fylles opp. Både av julemusikk, den himmelske lukten av julemat, og folk. Ikke at vi blir så mange, men likevel. Heldigvis kommer ikke julenissen på besøk i år da. Sebastian har jo reist, så det bor ingen snille barn her lenger. KULT.
GOD JUL til alle sammen, håper dere koser dere like mye som jeg gjør! Aller helst litt mer, fordi dere fortjener det.
onsdag 23. desember 2009
A very merry Christmas
And a happy new year
God jul i stua! Klokka er offisielt over midnatt, og det er julaften! Jeg prøver fremdeles å overbevise meg selv, prøver å lure meg selv til å få julestemning. Og jeg må si at det faktum at det har snødd i hele dag, at mamma har begynt å forberede pinnekjøttet og at juletreet er ferdigpynta hjelper pittelitt. Dessuten lyner og tordner det ute, det er ikke helt feil det heller.
Men ja, til de jeg faktisk klarte å trigge nysgjerrigheten til:
Mamma vekte meg tidlig igår, siden vi først skulle hente søster på togstasjonen, så handle inn ting til vennejulebordet. Jeg var så sliten da jeg kom hjem at jeg greide å sovne, helt til Maria sendte melding og sa hun var på vei.
Fineste Maria var njudelig igår! Det var de alle sammen, de hadde pynta seg i de fineste kjolene man kan tenke seg, tilogmed guttene hadde suita up! Maria hjalp mamma med å dekke på, mens jeg skrelte poteter. For jeg vet ikke om jeg kan ta så mye mer cred enn akkurat det for igår; mamma sto plutselig for matlaginga.
Jeg har tidenes FINESTE venner. Jeg er muligens overfølsom, men hadde ikke dere også fått tårer i øynene om dere fikk en vinflaske av en av gjestene (takk Emilie!), 400 kroner til busskort fordi dere hadde mistet deres (TAKK MARIA OG JENNIE!) helt randomly, og dere i det store og det hele hadde masse fine folk rundt dere? (Jørgen var også der, da. Vi dekte opp til ham på gulvet.)



Så ringte Susanne, som ba meg om å komme ut fordi hun var på vei med julegaven min. Og det var de morsomste ørevarmerne i verden. For da vi var i London i mars hadde hun tydeligvis fått med seg at jeg brukte undertøy med Kermit the Frog på, så da vi var på en tilbehørsbutikk og hun fant froskeøredobber, tvang hun meg til å kjøpe dem. Nå hadde hun vært i London igjen, og funnet froskeørevarmere som var identiske med øredobbene.

Jeg koste meg masse med småbarna idag, og har tørka mer snørr enn det fem voksne mennesker kunne greid å produsere på en livstid. Men når de smiler ville de tilogmed greid å varme hjertet til... eh, en kald person? Wow. Og ista, sånn apropos ingenting i verden, sto plutselig Ingrid utenfor døra mi med julekort fra henne og Birgitte. Jeg har ikke sett Ingrid siden... september? Så jeg gleder meg til jentekveld med henne og Birgitte i romjula. Dere to, altså.

Og så har det snødd ute i omtrent hele dag, og nå begynte det plutselig å lyne og tordne. KOS! Noe som ikke er så kos, men som er litt kos likevel, er tvangskos. Mamma og jeg så jo Love Actually forrige uke, sant? Ista tvang de (mamma og Tina, med god hjelp av lillebrors trusler om å ta fra meg dataen) meg til å se den igjen. Og imorgen skal storesøster, lillebror, og jeg (jeg velger å quote storesøster:) "Se Tre nøtter til Askepott, spise julegrøt, så skal JEG få mandelen." Fordi de fem siste årene har jeg fått mandelen. I fjor spiste jeg ikke grøt engang, men fikk den likevel. Hvor kult er vel ikke det, jeg som ikke liker marsipangris engang?
Tenk på meg neste...mandag? Fordi da dør jeg. På godt eller vondt. Kryss fingrene for godt, for dette kan ende veeldig galt.
Nå vurderer jeg å snart legge meg (note to self: HENG OPP JULESOKKEN!). Men jeg vil, med store bokstaver, TAKKE MARIA OG EMILIE SOM HJALP MEG IGÅR. MED BÅDE DET ENE OG DET ANDRE. JEG VILLE ALDRI GREID DET UTEN DERE. Og takk til resten av de fine som kom og ga meg tidenes kveld, og en av årets beste dager. For øyeblikket føler jeg meg som den heldigste i verden. Og som tidenes kjedeligste, som skriver et eviglangt innlegg om mitt alt og ingenting.
God jul i stua! Klokka er offisielt over midnatt, og det er julaften! Jeg prøver fremdeles å overbevise meg selv, prøver å lure meg selv til å få julestemning. Og jeg må si at det faktum at det har snødd i hele dag, at mamma har begynt å forberede pinnekjøttet og at juletreet er ferdigpynta hjelper pittelitt. Dessuten lyner og tordner det ute, det er ikke helt feil det heller.
Men ja, til de jeg faktisk klarte å trigge nysgjerrigheten til:
Mamma vekte meg tidlig igår, siden vi først skulle hente søster på togstasjonen, så handle inn ting til vennejulebordet. Jeg var så sliten da jeg kom hjem at jeg greide å sovne, helt til Maria sendte melding og sa hun var på vei.
Fineste Maria var njudelig igår! Det var de alle sammen, de hadde pynta seg i de fineste kjolene man kan tenke seg, tilogmed guttene hadde suita up! Maria hjalp mamma med å dekke på, mens jeg skrelte poteter. For jeg vet ikke om jeg kan ta så mye mer cred enn akkurat det for igår; mamma sto plutselig for matlaginga.
Jeg har tidenes FINESTE venner. Jeg er muligens overfølsom, men hadde ikke dere også fått tårer i øynene om dere fikk en vinflaske av en av gjestene (takk Emilie!), 400 kroner til busskort fordi dere hadde mistet deres (TAKK MARIA OG JENNIE!) helt randomly, og dere i det store og det hele hadde masse fine folk rundt dere? (Jørgen var også der, da. Vi dekte opp til ham på gulvet.)



Så ringte Susanne, som ba meg om å komme ut fordi hun var på vei med julegaven min. Og det var de morsomste ørevarmerne i verden. For da vi var i London i mars hadde hun tydeligvis fått med seg at jeg brukte undertøy med Kermit the Frog på, så da vi var på en tilbehørsbutikk og hun fant froskeøredobber, tvang hun meg til å kjøpe dem. Nå hadde hun vært i London igjen, og funnet froskeørevarmere som var identiske med øredobbene.

Jeg koste meg masse med småbarna idag, og har tørka mer snørr enn det fem voksne mennesker kunne greid å produsere på en livstid. Men når de smiler ville de tilogmed greid å varme hjertet til... eh, en kald person? Wow. Og ista, sånn apropos ingenting i verden, sto plutselig Ingrid utenfor døra mi med julekort fra henne og Birgitte. Jeg har ikke sett Ingrid siden... september? Så jeg gleder meg til jentekveld med henne og Birgitte i romjula. Dere to, altså.

Og så har det snødd ute i omtrent hele dag, og nå begynte det plutselig å lyne og tordne. KOS! Noe som ikke er så kos, men som er litt kos likevel, er tvangskos. Mamma og jeg så jo Love Actually forrige uke, sant? Ista tvang de (mamma og Tina, med god hjelp av lillebrors trusler om å ta fra meg dataen) meg til å se den igjen. Og imorgen skal storesøster, lillebror, og jeg (jeg velger å quote storesøster:) "Se Tre nøtter til Askepott, spise julegrøt, så skal JEG få mandelen." Fordi de fem siste årene har jeg fått mandelen. I fjor spiste jeg ikke grøt engang, men fikk den likevel. Hvor kult er vel ikke det, jeg som ikke liker marsipangris engang?
Tenk på meg neste...mandag? Fordi da dør jeg. På godt eller vondt. Kryss fingrene for godt, for dette kan ende veeldig galt.
Nå vurderer jeg å snart legge meg (note to self: HENG OPP JULESOKKEN!). Men jeg vil, med store bokstaver, TAKKE MARIA OG EMILIE SOM HJALP MEG IGÅR. MED BÅDE DET ENE OG DET ANDRE. JEG VILLE ALDRI GREID DET UTEN DERE. Og takk til resten av de fine som kom og ga meg tidenes kveld, og en av årets beste dager. For øyeblikket føler jeg meg som den heldigste i verden. Og som tidenes kjedeligste, som skriver et eviglangt innlegg om mitt alt og ingenting.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
