Moving on with the rest of your life

starts with goodbye

Husker du denne dagen i fjor, kjære? Og nå sitter jeg bare og håper på at historien vil gjenta seg selv. Selv om vi begge er flinke til å late som, så vet jeg at vi begge husker mer enn vi vil innrømme. Jeg sa jeg ville glemme, du sa du hadde glemt. Vet du hvor vondt det gjorde?

i:
Vi ser den neste gang vi møtes.
b:
neste gang?

Skulle det ikke være en neste gang? Skulle vi ikke få tid til så mye mer "neste gang"? Alt vi ikke fikk tid til sist? Skulle vi ikke stikke av til Mexico, haike, leve uten penger og se hvor langt vi kom? Skulle vi ikke telle stjernene til vi ble svimle? Skulle vi ikke ligge i senga og høre på regnet vi akkurat hadde tørket av oss etter vi hadde danset? Skulle vi ikke si til foreldrene dine at vi skulle gifte oss, bare for å se hvordan de ville reagert? Skulle ikke mammaen din lære seg bedre engelsk til neste gang?

Husker du denne dagen i fjor, kjære? Vi satt våkne hele natten, snakket om fremtiden vår. Vi drømte oss bort. Vi stakk av fra de to andre, gjemte oss. Etter den dagen ble vi aldri venner igjen. Ikke som vi hadde vært før. Etter den dagen, for 365 dager siden, ville det alltid ligge noe mer i lufta. Det ødela mer for oss enn det hjalp. Det hjalp i kortere tid enn det ødela. Det har vært ødelagt i 8 måneder. De resterende fire var vi ok. Fire måneder. 120 dager.


Klokka er 05:11. For nøyaktig 365 døgn siden sa du at du aldri ville snakke til meg igjen hvis jeg fortalte hva du hadde sagt. 05:12 ringte jeg hun ene vi hadde gjemt oss for. Hva annet kunne jeg forvente, enn at det skulle jinxe alt? Du sa det, jeg hørte ikke på deg. Jeg hadde aldri vært så lykkelig.

05:32, jeg har meldingsloggen her; du ble sjalu pga han andre vi hadde snakket bak ryggen på. Du angret på at du hadde introdusert oss. I ettertid tror jeg det var et middel til å få meg til å øse ut hjertet mitt på samme måte som du hadde gjort.
05:35; jeg overtalte deg til å bli hos meg, ved nettopp å øse ut hjertet mitt. Jeg følte meg som den større delen, som hadde greid å holde igjen. Du hadde gitt deg først. I won.

Husker du den natten? Den forandret mitt liv, hvertfall.
Det forandret seg igjen idag. Idag er den totale motsetningen av hva det var for et år siden.
Det hadde du aldri trodd, hadde du?

Husker du, kjære?

Have you ever seen the rain?

Og danset i det med den første du har elsket, i det sekundet du innser at de ordene er de eneste som kan beskrive det du føler?

Det var sommer, det var ferie, og været var alt annet enn sommerslig. Dagen hadde vært vond, men idet han tok hånden hennes og dro henne med ut i regnet ble alt borte. Som om regnet vasket det bort. Og de danset. Klisjé tenker man, men det var ikke sånn dansing. Det var mer "rist av deg alt du har av frustrasjon"-dans, og med latteren deres som bevis, så man at det hjalp. De var alene for første gang på det som føltes en evighet, selv om tiden de hadde var alt annet. Ingen andre ville bevege seg ut i regnet, de hadde verden for seg selv. Han stoppet opp og så smilet hennes, trakk henne inntil seg og holdt. Det er rart hvordan ting kan slå så plutselig om.

Dagen hadde vært vond for dem begge. Hun gråt inn i genseren hans, men tårene ble ubetydelige i regnet, det var ingenting noen av dem kunne gjøre. Tårene hans var det ingen som fikk se, uavhengig av været.





Jeg leste her om dagen at ditt første forhold former deg. Det er som pokker at mitt første (hvis man ser bort ifra nabogutten jeg var kjæreste med i 4. klasse) var med en rundbrenner av en finnmarking 227 mil borte. Visst var jeg forelska, jeg var jo 14. Og for første gang hadde jeg funnet en som var forelska i meg også. Han var høy, slank, brune øyne og brunt hår, jentene svermet rundt ham som fluer rundt drit (og det skulle senere vise seg at det var akkurat det han var), og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Selv likte han jo selvfølgelig oppmerksomheten.

Mitt andre forhold, hvis jeg kan være så heldig å få lov til å kalle det det... Nei, vent.. Andre gang jeg fant en som følte for meg det jeg følte for ham, sånn tror jeg vi sier det, var med en rundbrenner 150 mil borte. Ja, for andre gang hadde jeg funnet en. Han var høy, slank, brune øyne og brunt hår, jentene svermet rundt ham som fluer rundt drit (noe han kunne være til tider), og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Selv likte han jo selvfølgelig oppmerksomheten.

Gjett om jeg gleder meg til å se hvordan det tredje blir 8-)

Don't let me leave you

Om en uke er jeg lykkelig. Jeg håper jeg greier å vente. Bare en uke. En uke. Først fem dager med helvete, så har det en hel dag til å snu på. Vær så snill, ta en U-sving. Jeg betaler eventuell bot. Selv om den ikke kommer med en gang. Jeg vet den kommer. Jeg er smertefullt klar over at den kommer. Men først, om en uke, blir det 9 dager i himmelen, før jeg må bøte. Bare la det bli verd det. Jeg tror det blir verd det. Jeg vet.

Men vær så snill, ikke la meg dra. Kan du ikke føle som meg, og bare ønske jeg ikke skulle dra? Bare si det, så jeg vet... Jeg vet jeg må dra uansett. Jeg vet at jeg har lyst. Men jeg vil også at du skal si "Ikke reis.". Men jeg ville aldri hørt det fra deg. Du ville aldri sagt det, ville du vel?

Det eneste jeg vil, er å vite at jeg betyr noe for deg. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt det. Og like mange ganger har jeg tenkt på svaret. I alle mulige slags former. Men fremdeles har jeg aldri hørt deg si det. Aldri utvunget. Aldri uten grunn eller alkohol. Aldri.



and please don't leave me

perfection turns me on

but he f*cking hates me

lalala lala.

Pornokro igår. Den minst vellykka russekroa jeg har vært på, og det der var den første. Men for all del, det kan hende det ble morsommere etter jeg gikk. (/emo). Jeg tok kvelden ganske tidlig. Faktisk klokka 12. Og i tillegg sovna jeg på bussen, våkna 5 sekunder før busstoppet mitt. Jeg eier ikke flaks, så det der må ha vært dyktighet.

Den første delen av kvelden kunne ikke vært bedre though. (selv om Netland godt kunne latt være å spy meg i ansiktet (!), og blitt med på kro istedet). Vors hos Nettis er alltid like vellykka, uansett hvor mange/få vi er. Og igår var vi mange. Og vi var fine (les: lettkledde). Og jeg kunne vise kløft, noe jeg ikke gjør til vanlig. Og jeg kunne bruke falske øyevipper. Og det ble tatt masse fine (igjen, les: lettkledde) bilder. Ah, well, it's just porn mom. Og jeg fant ganske fort ut at det ikke var helt meg. Too much too soon, baby.

Jeg sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre med kvelden min. Egentlig skulle jeg vært hos Cecilie for to timer siden, men jeg orker ikke. Jeg vurderer å heller bare møte dem på byen. Den fornuftige delen av meg sier at jeg må begynne å forberede meg til den harde uka som venter meg. Men samvittighetsdelen av meg sier at jeg bør holde avtalene jeg la for 1-2 uker siden. Men egentlig, så kan jeg få til begge deler. Hvis jeg bare leser som fy før jeg drar, så kan jeg kose meg med god samvittighet tilogmed. Hurra, så smart jeg er!

Jeg reiser til pappsss om en uke. EN UKE! Og da fortjener jeg ferie også, det skal jeg love deg. Og om 2 uker + 1 dag har jeg bursdag (omg, så fort tiden går). Og om 20 dager begynner russetiden! Jeg tror jeg gleder meg, jeg må bare få returnert buksa. jækla glidelås. Tenk så digg å slippe å tenke på hva man skal ha på seg, i en hel måned! Og drikke så mye man vil uten at noen bryr seg, være full på skolen uten at det får så veldig konsekvenser, sove i timene, gjøre russeknuter i timene (som å sitte under pulten en hel skoletime). Ahh, tilogmed skoletimene blir underholdende. Og alle småungene som skal få gjennomgå med vanngevær. Spesielt hun som lugga meg da jeg gikk i 4. klasse. ("Flaks at du ikke er langsint hvertfall, Ida.")

Men ja. Dagen idag har vært sløv. Jeg har gått rundt i pysj til for ca 45 minutter siden, jeg har ligget på sofaen og sett Frustrerte fruer siden klokka 13, jeg har ikke spist annet enn gulrøtter. And yay, jeg har kjent på kontraster.

Kryss fingrene for meg.

Everything's so blurry

and everyone's so fake

and everybody's empty

and everything is so messed up

pre-occupied without you

I cannot live at all

My whole world surrounds you

I stumble then I crawl

bored of hanging out

in your cold
(take me home)

Jeg savner de gamle eviglange innleggene mine. Jeg savner tiden der jeg hadde tid. Snart er det påskeferie, og jeg skal til pappa. Jesss, jeg gleder meg så! Fordi det betyr at jeg er ferdig med helvetesuka:

Mandag: Særemnefremføring
Tirsdag: Mediaprøve
Onsdag: - (fylles heeelt sikkert ut etterhvert)
Torsdag: Norsk heldagsprøve
Fredag: Historieprøve

Men foreløpig tar jeg det pittelitt med ro. Jeg har sett gjennom mediaprøvesidene, og jeg tar det ikke så tungt (selv om jeg MÅ få 5 eller bedre. Samme i historie. FAKK. (jeg tar det litt tungt likevel, men ikke enda)). Imorgen, fredag, er det pornokro. Det eneste som er kjipt, er hvis jeg ikke får tak i billett. Da slår jeg noen, jeg lover. Outfit er klart, mangler bare sko. Så hvis noen har sånne fine tøfler med pels på, så er jeg evig takknemlig. I promise.

Jeg har blitt dårlig til å legge ut bilder etter jeg fikk meg kamera. Håper noen ser ironien der. Men jeg var i Danmark igår, og har ca 200 bilder av Maria (og litt annet. pittelitt), så så fort jeg har fått dem over på dataen, så er det bildetid, hurra.

Og apropos kjøttkake; Danmarksturen var BÅNN. Samme rundtur som vi var på sist, tok ca 20 minutter, ingen møter, altså det ble FEM timer shopping i Aalborg. Og folk kjenner meg, jeg elsker shopping, men ikke når jeg ikke har penger. Da bare suger det. Siiinnsykt. Og dessuten fikk jeg gnagsår av dongribuksa. Det er ikke koselig.


(legg merke til at dette innlegget egentlig skulle ut på torsdag, og det er lørdag idag. wtf?)

are you still mad

I kicked you out of bed?
are you still mad I gave you ultimatums?
are you still mad I compared you to all
my forty year old male friends?
are you still mad I shared our problems
with everybody?

are you still mad I had an emotional affair?
are you still mad I tried to mold you into
who I wanted you to be?
are you still mad I didn't trust your intentions?
of course you are
of course you are

are you still mad that I flirted wildly?
are you still mad that I had one foot out of the door?
are you still mad that we slept together even after
we had ended it?
of course you are
of course you are

are you still mad that I seemed to focus
only on your potential?
are you still mad that I threw in the towel?
are you still mad that I gave up long before you did?
of course you are
of course you are

isn't it only fair

that you try to let go?

Jeg skal ikke glemme hva du gjorde for meg.
Men jeg kommer nok heller aldri til å glemme hva du gjorde mot meg.
Hvis pengene du bruker på meg får deg til å få bedre samvittighet, så
for all del; du vet jeg fortjener det. HAH.

Men nei. Nå er jeg lei av deg. Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre. Vær
så snill, bare slipp taket og la meg gå, du vet jo ikke selv hva du vil uansett.



Nå legger jeg meg. Nå er jeg lei.

If you walk away, I'll walk away

Februarrevolusjonen, oktoberrevolusjonen.. Og den som jeg skal starte; marsrevolusjonen. (er det navnet tatt?) Det skal ikke angå mange mennesker, så verdensherredømme blir det nok ikke enda. Faktisk, så skal den bare gjelde meg selv, og det å endelig bli min egen sjef. Hærleder. Med min rosa armé i ryggen. Hvis jeg orker å blande dem inn.

There's kids playing guns in the street

one is pointing his treebranch at me,

so i put my hands up

say 'enough is enough'

and he shot me dead

Jeg skal greie dette selv. Det er meg mot verden. Og jeg har sagt det før; tenk så sterk jeg kommer til å føle meg når jeg vinner.

å herregud

å tia går så seint

For nå har jeg vært våken i 40 timer, og de siste timene har jeg gleda meg til skoleslutt klokka 1330, men tiden går så treeeeeeigt. Klokka blir aldri det. Jeg kommer til å dø.

denne må jeg forresten huske;
Fra mannen som elsket Yngve, søteste sangen.

evig kjærlighet.