først til matlysten..: nå spiser jeg bare fordi jeg vet jeg må. så hvis jeg uansett skal legge på meg og føle meg jævlig, så kan du likegreit komme tilbake og gjennomføre, så jeg faktisk skjønner grunnen til at magen vokser. thx.
kjære C. kom tilbake, og jeg lover å ta telefonen hver gang du ringer, jeg lover å aldri ta deg for gitt igjen, jeg lover å aldri mer utsette å svare på de rare meldingene du sendte, jeg lover å svare deg på alt det sære du spør om, uansett hvor ukomfortable de er. jeg lover å spandere den kaffen jeg sa jeg aldri hadde tid til, jeg lover å bli sittende lenger neste gang... jeg har så mye å fortelle deg, så mye jeg har lyst til å si til deg, så mange spørsmål jeg vil gi deg svar på, så mange spørsmål jeg vil stille. jeg har fått tenkt nå. jeg har enda alle meldingene du sendte meg, jeg har ikke slettet tingene du lagret på utboks som det ikke var meninga jeg skulle finne mens du enda var der, jeg har deg enda på telefonlisten så jeg kan kjenne igjen nummeret ditt når du ringer, så jeg kan svare med en gang. for du skrev jo det; hvis ikke jeg svarer, så kan jeg bare glemme å komme tilbake. og nå er det du som ikke kommer tilbake... kom tilbake. du trodde kanskje ikke denne kom til å backfire, men; hvis ikke du kommer, så kommer jeg til å gjøre noe dumt.
But it's so easy letting go, now that everybody knows,
There are times when you're not able to make that choice.
kom tilbake, barndom. jeg ble snytt for noen år med deg, du skylder meg enda litt. ta fra meg skepsisen og erstatt den med den fine naiviteten. blås bort forståelse og realitet og kontraster og alle andre følelser enn "Au, det blør." eller "Hurra, det er pølser til middag.", blås opp ballonger og lær meg å slå hjul og å lage blomsterkranser, la meg løpe gjennom gress som rekker meg til haka og gjemme meg bak ripsbusker uten å være redd for ormer, legg meg når det blir mørkt og vekk meg når det blir lyst istedet for det omvendte som jeg lever i nå, sett maten på bordet og si at jeg må spise opp alt uten spørsmål om kalorier, gi meg tjue kroner hver lørdag og la meg tro at jeg kan kjøpe alt jeg har lyst på, kle på meg genseren feil vei og kle meg i gutteklær som er altfor store uten at det er meninga, la meg glede meg over å vokse, og mest av alt; la meg glede meg til å bli voksen, fremfor å tvinge meg til å bli det.
(baby, i won't make it on my own)
jeg savner deg, bestemor. jeg savner deg, bestefar. jeg savner deg, jm. så mye forsvant da dere ble borte. altfor mye forandret seg, noe mye større enn hva som kan bortforklares med "det er livets gang, jenta mi." det skal ikke være sånn.
og du... bare fordi det er så mange ting vi ikke fikk gjort, som vi snakket om å gjøre, så mange brutte løfter og løfter som aldri ble lagt, og ting vi aldri fikk sagt, gjort eller opplevd. de drømmene som skulle bli minner, remember?
there's a million things we never got to do.
I like to think of me and you
as a little more than what we left behind.
kjære selvtillit. hvor ble du av? gjemte jeg deg bak for mange kilo? følte du deg erstattet med sjokolade? glemte jeg å ta hensyn til deg og realiteten da jeg trodde på alle de fine tingene som ble sagt? jeg trodde jeg gjorde det for deg. vi var så sterke en stund, husker du? vi var så sikre på det vi gjorde, så fornøyde med tilværelsen, det føltes fantastisk å spille på lag med deg. men jeg sviktet, jeg vet... jeg lot hjertet komme først, og det føltes så bra det også, men du forlot meg. og nå sitter jeg her. alene og usikker. jeg skal få deg tilbake. jeg skal hente deg frem igjen snart. litt etter litt skal vi lære oss å bli venner igjen, og jeg skal jobbe for å holde på deg. jeg skal stole på deg, bare deg, og være sterk. så lover jeg at det skal bli mulig å stole på meg igjen. jeg lover. ha troa på meg.
'cause i won't make it on my own.
the words we chose, and the efforts made to put eachother down,
your voice it keeps persuing me,
and I should've acted differently, I know.
vi var uadskillelige. kom tilbake fra hvorenn du er i verden, la oss være naboer og bestevenner igjen. jeg trenger en som klatrer inn vinduet mitt midt på natten, som legger seg ned ved siden av meg og holder rundt meg. fordi han er glad i meg, fordi det er så nære vi noengang kommer, og det er ingenting som er så fint som å være så nære man kan. jeg har levd i det å føle at jeg aldri kommer nære nok, og det å komme for nære. jeg trenger noen som kan holde rundt meg uten å forvente noe tilbake, holde meg uten forventninger om noe mer, holde meg uten at det skal bety noe annet enn det det er, holde rundt meg og det er alt. bare hold meg. kom tilbake, emolicious.
How I miss being part of your side.
Sure miss being kept in mind.
