I don't want a lot for Christmas

There is just one thing I need

Jeg må skrive dette superfort, overse eventuelle skrivefeil. Fordi gjett hva jeg skal? Ja, jeg, idamariell, skal på 'jobb'. Rikke ringte meg og spurte om jeg kunne jobbe i barnehagen hennes fordi de er så få folk. JAOK!

Idag er det lille julaften. Igår hadde jeg en pitteliten julaften med den beste gjengen i verden (pluss Jørgen), og det er usannsyyynlig lenge siden jeg har hatt det så fint. Og jeg fikk tidenes gaver også. Mer kommer!

Turen til Fantasiland ble avlyst igår, siden mamma plutselig fant ut at det ikke passa for onkel og tante. Meeen. Nei, jeg forteller etterpå.
Nå løper jeg avsted, ikledd disse vakre ørevarmerne Susanne hadde kjøpt til meg i London. :D

2009

Nyttårsaften i fjor skrev jeg en liste over ting jeg skulle få til i 2009. Nyttårsforsett-ish. Og ja, jeg vet de er til for å brytes, men nå skal jeg først vise dere listen, for så å fortelle hvilke jeg faktisk har gjennomført. (de med stjerne var de jeg trodde jeg aldri kom til å greie, de som ble "som å sikte etter stjernene", ellerno)




"I 2009 skal jeg;
-gjøre noe veldig impulsivt, HELT uten å ha tenkt på følgene det kan få
*få meg en guttebestevenn som er min og bare min
(går alltid til pokker, jeg må alltid dele, fordi folk stjeler vennene mine)
*finne noen som er litt mer glad i meg enn i alle andre
("Jeg er glad i deg, liksom, men jeg er glad i ALLE. Jeg kan ikke favorisere.")
*skaffe meg kjæreste (nyttårsforsett hvert år, funker aldri)
-fortelle noen akkurat hva jeg tenker/føler om dem, negativt eller positivt, ALT, uansett hva.
-bruke mindre penger (skal gå bra, siden jeg ikke har noen)
-forelske meg (trust me, i'm on my way)
-kjøre tog til ingensteder og tilbake
-finne et nytt, ukjent favorittband, og ikke fortelle det til NOEN.

-begynne på den boka jeg har lovt verden å skrive, for ørtende gang"

-Året begynte med noe impulsivt, nesten helt uten å tenke på følgene. Heldigvis gikk det bedre enn jeg noengang kunne tenkt uansett.


-Jeg fikk meg en guttebestevenn som var min og bare min, en stund. Nemlig Netland. Ingen stjelte ham, men vi utvida gjengen vår, og fikk med oss Lahr og Maria også, og vi er nok den fineste gjengen i verden.


-Jeg fant ingen som var gladere i meg enn noen andre. MEN jeg fikk meg kjæreste. Hvem skulle trodd det sånn som ting så ut på slutten av året i fjor? Wooh.


-Jeg fortalte kanskje ikke noen akkurat hva jeg tenkte/følte om dem, men de har visst tatt hintet likevel. Så jeg greide visst å gi inntrykk av hva jeg tenkte/følte likevel.


-Bruke mindre penger... eh. Jeg har ikke hatt penger det siste halve året, så.. Men jeg dro til både London og Kreta, og kjøpte meg speilreflekskamera, pluss at jeg har brukt andres penger. Yayme?


-Forelska meg gjorde jeg før fjoråret var omme, så gikk det over i løpet av januar, så fant jeg Kjæreste og fikk sommerfugler av ham en liten stund.


-Jeg har kjørt tog, men ikke til ingensteder. Dessverre. Det skal jeg gjøre i 2010.


-Nytt 'ukjent' favorittband! Men jeg har sagt det til noen, fordi han allerede visste om det.


-Boka? Den har jeg lagt på hylla (haha) for lenge siden. Det blir ingenting. Aldri. Jeg lover.



Så i 2009 greide jeg faktisk de fleste nyttårsforsettene halvveis. Halvveis er mer enn jeg har greid før! Og jeg er stolt av meg selv, det må jeg si. Tilogmed de med stjerner! HALLO.

Fool that I am

Fool that I am,
For falling in love with you.
And, fool that I am,
For thinking you loved me, too.

You took my heart,
Then played the part of little coquette.
And, my dreams just disappeared
Like the smoke from a cigarette.

Fool that I am,
For hoping youd understand.
And thinking you
Would listen, too,
And, oh, the things I had planned.

But we couldnt see eye to eye
So, darling, darling, darling,
This is goodbye.
But I still care, but I still care,
And oh, fool that I am.
Oh, but I still care,
Fool that I am.

-Etta James, sangen anbefales

One art.

The art of losing isn't hard to master;
so many things seem filled with the intent
to be lost that their loss is no disaster,

Lose something every day. Accept the fluster
of lost door keys, the hour badly spent.
The art of losing isn't hard to master.

Then practice losing farther, losing faster:
places, and names, and where it was you meant
to travel. None of these will bring disaster.

I lost my mother's watch. And look! my last, or
next-to-last, of three beloved houses went.
The art of losing isn't hard to master.

I lost two cities, lovely ones. And, vaster,
some realms I owned, two rivers, a continent.
I miss them, but it wasn't a disaster.

-- Even losing you (the joking voice, a gesture
I love) I shan't have lied. It's evident
the art of losing's not too hard to master
though it may look like (Write it!) a disaster.

-Elizabeth Bishop
(when the time comes to leave
just walk away quietly
and don't make any fuss
-Banksy)

Akkurat nå

Jeg har behov for å skrive en positiv-liste idag, for å minne meg selv på at jeg har mye å smile over. Fordi akkurat nå har jeg en kul i hodet etter et lite hyggelig møte med kjøkkenbenken ista. For ja, kroppen sa ifra på ordentlig idag, og bestemte seg for å besvime. Dritkult. Pluss at jeg hater mannfolk, og at jeg alltid lar det påvirke meg så. Årh. Men ja, here i go:

-NETLAND kommer hjem idag. Imorgen får jeg sett ham. Og han har faktisk snakka masse til meg i det siste, så jeg begynner nesten å tro at han er glad i meg og gleder seg til å komme hjem.

-Fineste ACE ringte plutselig og spurte om vi skulle finne på noe. Bare vi to. Det har ikke skjedd på... altfor lenge. Æ glær mæ.

-Klipping i aviser og blader. Det har jeg gjort idag. Og limt bokstavene og ordene sammen til fine setninger.

-Ehh.. Jeg begynner å slite med punktene allerede. JO, det er bare seks dager igjen til julaften, ti dager igjen til Sandnes og tretten dager til nyttårsaften (selv om den ikke er planlagt enda.

-Twilight, New moon. Fordi Jacob er kjekk, Edward er kjekkere, og jeg tillater meg selv å knise. Og å ha det pittelitt vondt.

-Lykke Li. Ikke bare pga Possibility, selv om jeg har fått dilla, men pga alt. Hun har så fint navn.

-Earl grey med melk og sukker, istedet for suketter. Fordi det snart er jul.

-Snø utenfor vinduet.

-Fest imorgoo. Det blir fint. Ja, det blir faktisk kjempefint å se alle folka igjen. Jørgen har jeg jo ikke sett siden august!

-Brownies, selv om jeg ikke skal spise det fordi jeg sparer meg til diverse julemiddager. Men brownies er best i verden, spesielt kombinert med is, sånn at det blir chocolate fudge brownie-is fra Ben&jerry's.

-Mamma, fordi hun får meg til å føle meg smart, pluss at hun av og til blir litt hysterisk.

aaand, that's about it for idag, virker det som. Nå skal jeg dusje og stelle meg litt, sånn at jeg ikke skremmer Ace så veldig.

enjoythesilence

Av og til tenker jeg at det er et under at jeg har blitt så smart som det jeg har blitt. Og jeg har også funnet ut med tiden hvorfor folk sier at jeg er hjernen i familien. Det skal nemlig ikke så mye til:

Mamma: "Jeg har funnet ut hvorfor du sliter sånn med å sove."
Ida: "Ok?"
Mamma: "Ja... Tante Sigrid sliter også, hun sliter alltid på vinteren. Jeg hørte fler i Alta som sa det. Mørketid og sånt, vet du. Kroppen vet ikke helt hvordan den skal reagere når det er natt ute hele tiden."
Ida: "Mamma? Liiiten detalj bare... Det ER ikke mørketid på sørlandet."
Mamma: "Åå..."

Hun er litt unnskyldt da, iogmed at hun er blond. Falsk blond, vel å merke, men kjemikaliene har vel drept sin del av hjerneceller. Pluss at det var bursdagen hennes, så det kan oversees. Denne gangen.


Kroppen min har utvikla en egen vekkerklokke. Mer som en timer, sånn som hvis man steiker en kalkun ellerno. Fire timer. Jaaa. Så er jeg ferdig, og egentlig ganske kake. Ganske rå inni, men vil ikke steikes mer. På ein mådaaa.


Men hei, nå har jeg sovet og gjort alle morgenrutinene mine (stirre i taket i en halvtime i total stillhet, tisse, rense ansikt (Jaa, mamma kjøpte ansiktsrens), frokost (!), drikke te.), så nå gjenstår det bare at resten av verden våkner, mens jeg venter på at det skal skje noe...

Let it snow, let it snow, let it snow

Det er nemlig litt fint også, å ligge våken og høre vinden og se snøen fyke forbi vinduet før alle andre har våkna, helst med julemusikk på i bakgrunnen (siden lillebror sover, hrmf). Allerhelst skulle jeg sittet foran peisen med pledd og en kopp kakao (og allerhelstere en fin en å sitte/ligge i armkroken til), men jeg kan ikke fyre i peisen. Ja, jeg vet jeg er 19 år gammel...


Faktisk greide jeg å sovne igjen etter jeg våkna første gang, og plutselig fikk jeg det travelt. Jeg skulle jo møte fineste Rikke, dra på kafé og så kino. Vi spiste pizza på Herlig Land, kikket litt i butikker, før vi kom oss ned til kinoen. De første minuttene irriterte jeg meg over fjortisene på første rad som kniste og lagde merkelige lyder med en gang Edward eller Jacob var på skjermen, men tok meg selv plutselig i å være en av dem. (bortsett fra at jeg ikke lagde lyder, jeg bare kniste og mistet pusten av og til.) Min indre fjortis er ikke så langt inni meg som først antatt, tydeligvis.


Jeg kniser enda jeg, av andre grunner enn bare det. Ista løp jeg nemlig ut i snøen for å sjekke om jeg hadde fått julekort i posten, SELV om mamma allerede hadde henta den og sagt at det ikke var noe til meg. Men jeg vet det kommer! (med mindre han er veeeldig flink til å lyve. Isåfall banker jeg ham om 10 dager or so.)

Og nå er jeg trøtt, og gleder meg som en unge til lørdag. NETLAND, fiiineste Netland, kommer hjem imorra, og lørdag får jeg endelig gitt ham en klem igjen. Endelig. For nå er det ganske lenge siden sist, og jeg savner ham. Det at det er lenge siden sist merkes på andre måter også, men jeg skal banke litt vett i ham på lørdag, så det går fint.

God natt og sånt, kanskje. Sov godt den som kan! smilefjes
er det fler enn meg som savner russetiden?

counting down the days 'till I will find you there

Pack my bags and get out of here
I don't care as long as I get there with you
Counting down the days to take the chance, the dare
I don't care as long as I get there with you
I wanna hold your hand

Fire timer søvn, en time med vriing, klokka er fem, this is what you get.



Du er ikke lenger en drøm. Jeg ser deg når jeg er våken, jeg har håndfaste bevis. Du er ikke lenger en fantasi. Du er virkelig, og da jeg innså det var det som et slag i magen. Det er visst sånn mine sommerfugler blir født. Du er ikke lenger en tanke. Du er mine handlinger, min glede og min lengsel.

Idag forsto jeg hvor virkelig han er. Idag er han ikke bare noe langt frem i tid. Idag er han en dato, et tidspunkt, og med ett litt mer virkelig. Og jeg vet ikke om jeg likte det. Plutselig vet jeg ikke om jeg vil. Han snakker til meg på en annen måte enn han gjorde igår, fordi nok han også har innsett at vi lever i en virkelig verden, der drømmer er drømmer, fantasi er fantasi, og tanker er tanker. De er gode de også, men det er virkeligheten som gjelder, og nå har vi fastslått et tidspunkt der den skal slå oss i hodet. Det kan komme til å gjøre vondt. Det kan komme til å gjøre pokker så vondt, og det er det jeg er redd for. At vi kanskje er best som hverandres fantasi, at vi ikke fungerer i virkeligheten, at alt vi har sagt og gjort bare er... en litt for god liksomverden, som vi har skapt sammen.

Mest av alt har jeg lyst til å bare kaste meg om halsen hans og aldri slippe. Og varme hendene mine under genseren hans. Og bare puste.



Idag er det 4 dager til Pus kommer hjem. 5 dager til det er partypartyallnightlong, 10 dager til julaften, 14 dager til vi sitter i bilen på vei til onkel og tante i Sandnes (i/på?), 17 dager til nyttårsaften. I år SKAL jeg ha verdens beste nyttårsaften, koste hva det koste vil. Karma skylder meg det.

Nå har jeg tent telys med vaniljelukt på rommet. Det er ryddigere enn det har vært på lenge, og jeg greier å slappe av. Ikke nok til å få sove, men fremdeles nok. Jeg hører på julemusikk på så lavt volum jeg kan, for ikke å vekke lillebror (selv om jeg tror han skal stå opp snart), og jeg har det fint.

Idag er jeg klar for å være 100% lykkelig, jeg er klar for å være glad i alle, og jeg er klar for å gjøre noe fornuftig. Hva enn det blir. Kanskje jeg tar på meg en polkadot-kjole, bare for syns skyld. Kanskje jeg vasker huset før mamma kommer hjem imorgen. Kanskje jeg finner noen å sammenligne livslinjer inni hånda med. Noen som vil finne på noe fint med meg?

Me and all my friends

we're all misunderstood.

Kanskje fordi vi er litt sære, ler av alt, snakker om ting som ikke gir mening, og har masse interne greier som lett kan bli sett på som... jeg vet ikke, sært.

Edrujentekvelden langt ute i gokk ble plutselig ikke helt edruelig likevel (for noen). Jeg hadde tydeligvis ikke fått nok info om hvordan kvelden skulle være, så jeg hadde med meg vannflaske og mobiltelefon, jeg hadde på meg sløveklær og ingen sminke. Men hei, da var det party, og egentlig overnatting som var meninga. Flaks at jeg kom forberedt.

Jeg holdt meg til cola, sjuk som jeg var. Cola, taco, julekaker og masse annet digg. Store deler av kvelden gikk til singalong på sanger vi hørte på da vi var små. Alt fra TicTac, via Freestyler, til SpiceGirls og alt annet vi kom på mens vi sang. Og vi fant fort ut at de fleste sangene vi hørte på da vi var små er ganske... mistenksomme? Det er litt sært at vi løp rundt og sang "We got all the time in the world. So don't you rush it, babe, everytime you touch it, yeah"-osv.

Det er leeenge siden jeg har kost meg så mye. Eller, jeg vet ikke om det er lenge siden, for jeg koser meg alltid med disse, men denne kvelden er nok på Topp10-lista over kveldene vi har hatt. Hvertfall min liste.


Av og til trenger man pittelitt oppmerksomhet uten å ha bedt om det. Uten at man egentlig har sagt noe som helst. Det er vel helst da det trengs. Vi snakket om dette igår, så jeg vet at du vet hvem du er når jeg sier dette, og jeg vet at du leser det; du er så fantastisk! Du får meg til å knekke i latterkrampe, du har en av de fineste personlighetene i verden (er det nå jeg skal trekke inn "Du er så lik meg på mange måter"? For du er det, og jeg setter så innmari pris på det), du er dropdeadgorgeous, og det finnes ikke et eneste vondt ord å si om deg. Av og til gjør det vondt å tenke på deg, fordi jeg vet. Og jeg vet at du vet, noe som i seg selv er en lettelse for meg. Jeg vet at du vet at jeg vet, og derfor er det lettere å snakke om. Jeg vet at du vet at jeg vet at du vet, og selv om man ikke snakker om det, så føles det så godt å vite at du er her. I digg you, massemasse.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, annet enn at jeg har hatt en fin helg, selv med 38,5-39 i feber.

Og så smiler jeg, fordi jeg får julekort i posten av en fin en i løpet av uka. Knisekrise, i'm just sayin'

Don't waste your time on me

you're already the voice inside my head

av og til er det liksom ikke sjans. av og til vet man at ting er dømt til å feile. av og til er ting for godt til å være sant. av og til tvinger man seg selv til å tro at man fortjener det, at karma går til din fordel. men alle vet jo, etter utallige advarsler, at om noe virker for godt til å være sant, så... ja.

jeg veeet jo. jeg vet så inderlig godt. men denne bølgen er så altfor god å flyte på, at jeg lurer på om det kanskje er verdt å drukne. selv om man allerede kan si at den har gjort meg ganske bevisstløs.

jeg drømmer om ham, og følelsen av å ha ham rundt meg. så våkner jeg, han og følelsene forsvinner, før han plutselig dukker opp igjen. og jeg skulle ønske jeg kunne være kald. at jeg kunne være sterk nok til å si dette er ikke noe for meg, før det kanskje blir det. noe for meg, altså. prinsippfast er man hvertfall ikke.

jeg tenker på ham altfor ofte, og gudene vet jeg føler meg teit. for jeg vet, så altforinderlig godt, at jeg ikke betyr noe for ham. jeg skulle bare ønske han kunne si det, om ikke hvertfall vise det litt, at dette kun er for hans underholdning.

mest av alt, akkurat nå, skulle jeg ønske han lå ved siden av meg, at han kunne se på meg og smile, og be meg om å komme nærmere. bare litt nærmere.

det er så altfor lenge siden det har føltes godt å bli holdt rundt.

jeg er litt lei. for jeg vet han ikke legger noe i det. jeg vet han har andre. jeg vet han har et helt liv uten meg. og derfor, selv om jeg savner ham allerede, skal jeg komme meg ned fra denne bølgen. kanskje. jeg har da vel nok saltvann i øynene som det er.