OH!

Og Londonbilder:

(snart begynner jeg også å legge ut bilder jeg har tatt med fine nye kameraet mitt, jeg må bare få tatt noen først)

Vi gikk i trappa, så en avis som blafra i vinden, den slo seg opp på denne siden, og gjorde at dette var det første vi så:

Bevis på at det ikke bare er jeg som sliter med å si in-ti-minitet

Middag første dag, som egnet seg bedre til å lage ting av, enn å spise:

Rosa toalettpapir, ofc:

Dansing i rulletrappa på London Underground

Meg og Karoline, og to randoms

Karolain.

...alle utenom SusieQ.

FISH'n'CHIPS. Ikke ekte, siden de ikke hadde avispapir.

is it all in my head?

i think about it over and over again
i can't keep picturing you with her
need you so bad

Men Sten gjer alt mykkkje betre;



StenAndre sier:
<3!!!

Jeg er egentlig litt glad for at søster er dum. Hadde det ikke vært for det, så hadde ikke Sten og jeg vært så gode venner. Vi hadde ikke fått lov, om de fremdeles hadde vært kjærester. Jeg er så glad i deg, Sten. Du aner ikke!

Jeg er enda sjuk, til den som lurte. Og idag er det party hos meg. Jeg aner ikke hvem som kommer, for jeg har ikke invitert noen omtrent, siden jeg har vært sjuk hele uka. Men jeg regner med ryktene har spredd seg. Tenk så mange som kan passe på meg da, og lage te og sånt til meg. (Eller melk med honning, det regner jeg med kokken greier. Knis.)

Resten av fæmilien (med unntak av storesøster, storebror (som man aldri ser noe til uansett) og lillebror) skal på hyttetur på Bortelid. Legg merke til at jeg ikke vet hvordan det staves. Så nuh blir det masse me-time. Me-og-særemne-time. For jeg MÅ fremføre på mandag, hvis ikke får jeg ikke karakter i faget. Hurra!

Idag er det sol. Idag er jeg glad. Idag er det endelig fredag.

i en dröm sjöng du sånger på mitt rum

Jag var sjuk, som du
och du kallade mig älskling


Idag dro jeg på skolen, enda så sjuk jeg var, for å levere tilbake dataen til Henriette. Men hun hadde dratt da jeg kom, så det var egentlig ikke vits. Jeg slutta uansett 1110 idag, så. Istedet ble jeg å henge med Maria, Netland og Lahr, fant masse gratismat på Kiwi (JEG fant, og jeg hater den hobbyen de har). Maria og jeg dro hjem til meg, fant ut at vi kunne lage mat til flinke musikkguttene våre som skal gå rundt med kreftaksjonbøsser til klokka 7, og ta bilder med mitt nye kamera. Ikke veldig vellykka, siden begge ser like sjuke ut som de føler seg. Oss. Yay, Maria.
Så idag blir det kalkunfilet, ris og salat til middag. Og rømmegraut. Yay!

Fredag håper jeg blir kos. Jeg gleder meg allerede til helg. Hva er greia med det, på en tirsdag?

Bah, nå bare skriver jeg bullshit. Maria spiser lefse, guitarhero i bakgrunnen, og sola som skinner. Hurra for sånne dager.

you're coming home

but you have to follow through

for en liten stund siden fant kjære og jeg ut at vi ikke skulle være så kjære lenger. jeg løsnet båndet på alt-i-ett-pakken, og det er på tide å gi den videre. ikke fordi jeg ikke var fornøyd med innholdet, det var innpakningen. alt rundt. jeg ser for meg at han kommer til å bruke et annet papir neste gang. kanskje en gaveeske. det er nok enklere. men båndet vil jeg beholde. silkebånd.

jeg er nok kanskje bortskjemt, men jeg har aldri vært storforlangende. heller ikke kresen. gaven passet meg bare ikke. han kjenner meg, han vet det, det var bare for sent. jeg tok imot, åpnet den, og beholdt den så lenge at jeg verken kunne eller ville bytte den mot noe annet. den var min. returrett er det ikke noe som heter lenger, så den eneste muligheten er å gi den videre. til noen som passer den bedre. noen som fortjener den. jeg gir den tilbake til ham, så får han se. unnskyld. <3




"Ida, jeg leste dette en gang, og tenkte på deg.. For jeg husker du sa du angra, men du er virkelig ikke av typen som angrer på noe som en gang fikk deg til å smile, er du?" (senere sa hun også "Isåfall blir jeg litt skuffa")
Det er klisjé, det skal nabofruen ha. Men hun traff spikeren på hodet. Så jeg angrer på at jeg sa at jeg angra. Jeg er ikke sånn. Dessuten er det bare selvpining å gå rundt å angre på noe man ikke kan gjøre noe med.

London var fantastisk. Kunne vært bedre though. Bilder kommer litt her og der etterhvert som folk sender dem. Jeg tok ikke så mange selv, så.
Men DET skal det bli ordning på nå; idag kjøpte jeg nemlig noe jeg har ønsket meg siden 8. klasse... Speilrefleks, yayay! Nikon 40D. Holder på å lade batteriet nå, så jeg kanskje får brukt det imorgen.

Idag var fristen for innlevering av særemnet. Jeg skal fremføre på føkkings fredag. Jeg må snakke i en halvtime om Mannen som elsket Yngve. Og helst høres smart ut samtidig. Det kan bli en utfordring. Men jeg gleder meg til å ha den borte fra skuldrene mine. Åh, så digg det skal bli!

Familien reiser på hytta til Rolf på fredag. Så jeg får ha stua frem til 2230ish (fordi storesøster skal lage romantisk middag til shæshten siden han har bursdag), så jeg har begynt å invitere folk, siden jeg har vært på taxfree'en. Jættæ. Synd at så mange skal bort den helga.

Men eyh, klokka er 0125, jeg må nesten sove, siden jeg skal til legen imorgen tidlig, nå er jeg pisselei av å være sjuk.

we know that goodbye means nothing at all,
but when the time comes to leave, just walk away quietly and don't make any fuss

og...

Pappa,

gratulerer med 28årsdagen du har på fredag

Siden jeg ikke får ring og gratulert deg, liksom

Jonas Modell,

gratulerer med 19årsdagen du har på lørdag.

Vi feirer oss i påska.

London calling!

Jaja, da bærs det avsted til London. Vi kjører til Torp 0730 imorgo... 1 stk liten bil, 5 stk jenter MED bagasje. Hvordan skal det gå, egentlig? Jeg liker ikke å sitte trangt, hvertfall ikke når det er i over 3 timer. Men ok, det er verd det!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, egentlig. Jeg har lagt av finefine kjolen til idag, men jeg har ikke fått penger, så jeg kan ikke kjøpe den. Men da blir den lagt ut for salg igjen, og jeg kommer til å være HELT knust. Men hvis jeg legger den av til f.eks mandag, så må de være sikre på at jeg skal ha den. Og det er ikke sikkert jeg har penger da, siden jeg sikkert bruker opp alt i London. Muh.

I natt drømte jeg om noen jeg helst ikke skulle drømt om, nå som jeg har det så bra. Derfor gleder jeg meg litt ekstra til å reise.

Marg vil forresten ha meg med på byen idag. Ja, PÅ. "Jeg spanderer en øl på deg." Såeh. Jeg kunne jo gjort det, og så bare holdt meg våken til jeg blir henta imorra tidlig. Men da ser jeg for meg at når vi først da kommer frem til London, så kommer jeg til å være helt død. Men vi ser.

HA DET FINT MENS JEG ER BORTE, men vær så snill, savn meg pittelitt.

Pretend you love me

09:15:
Mobil lager lyd. Jeg kaster meg over den i søvne og trykker på knappen som sier "Jeg orker ikke nå, hyl igjen om 9 minutter", altså slumreknappen (altfor flittig brukt på skoledager). Så våkner jeg litt mer. Hei, det der var ikke vekkerklokka, jeg har jo FERIE. "1 ubesvart anrop". Jeg smiler, for jeg vet hvem det er. Ring igjen, vær så snill, bare ring igjen.

09:18:
Mobil lager lyd igjen, heldigvis. Hei. Hei, jeg henter deg om 10 minutter, da bør du være klar. -Hæ? -Bare stå ute om ti minutter, så sees vi. Legge-på-tonen fra mobilen.

09:31: Bil tuter, jeg river med meg veska, og tvinger meg selv til å holde igjen et smil som veldig gjerne ville fram. God morgen til deg også. Du vet hvor mye klokka er, sant? Ja. Du vet at jeg har ferie, sant? Ja, men det har ikke jeg, derfor skal du være med meg på jobb. Håper du har med deg bøkene så du kan jobbe med særemne.. Eller må jeg snu?

Jeg hadde dem med. Han er lærling på et luksussted (i forhold til stedene jeg vanligvis spiser på, i must add), og mens han rydda og vaska kjøkkenet, mens han bakte brød og gjentatte ganger spurte om jeg var sulten, leste jeg bok inne i restauranten som var totalt tom for folk i hvertfall 5 timer til, mens jeg hørte på Beatles-cd'er hans. Jeg hadde en hel restaurant for meg selv. Og musikken, siden han hadde sin egen på kjøkkenet. Klokka var ikke 11 engang, og jeg jobba med særemne. Hvis ikke han er god for meg, så vet ikke jeg.

Han hjalp meg å lese (side 161-164, trur eg, fordi det er heftige sexscener akkurat der.), og jeg hjalp etterhvert å vaske kjøkken. På en måte. På en "Yesss, la oss bruke langkosten som mikrofon mens man synger og danser til Elvis"-måte. Det var glatt på golvet, moaha.

13:30: Skal vi si oss ferdig nå? Ja, hvis du er ferdig, så. Er du sulten? Ja, det er du. Selvfølgelig er du det. Les litt til, så skal jeg se hva jeg får trylla frem imens.

13:42: Breakfast is served. De der er saueballer (trodde jeg han sa, han gjentok til jeg forsto at han hadde sagt saueBOLLER), det der ser du hva er, det er [insert word], det er [another word] osv.. Det var tapas. Luksustapas. Med gulrotpuré (vet ikke hvordan det staves. heller ikke hvordan det spises. men OMG, det var digg!) og salat. Men ikke vanlig salat som man bare kutter opp og legger på fatet. Neida. Her var det rødløk som hadde blitt tilberedt (ikke spør meg om hvordan det går ann å tilberede løk), og diverse. Jeg tror aldri jeg har spist en så digg frokost før i hele mitt liv.

14:03: Mariagullhøne ringer og sier hun er i byen. Hun kommer og møter meg på restauranten, hilser pent på gutt, og sier hun vil spise. På et mindre fancy sted.

Gjorde vi det? Nei, vi er jenter og liker å se på ting vi ikke kan få. Ikke bare gutter, men klær også. Klær kan jeg ikke kjøpe før jeg kommer meg til London, selv om jeg har funnet drømmekjolen med stor S! Jeg har funnet min lille svarte, den som er perfekt til alt. Da gjør det jo ikke noe om den er litt dyr, gjør det? Og ikke engang London kan ha noe som er SÅ fint.

Karpe Diem og sånt på torget klokka 18. Det orka jeg ikke vente på, hvertfall ikke alene. Derfor dro jeg hjem. Nå er jeg dødstrøtt, og vurderer å legge meg snart. Man vet jo tydeligvis aldri når telefonen ringer, og folk vil man skal stå opp. Flaks for han at jeg er søt når jeg våkner (EH).

søteste første daten du har vært på; hvordan var den?
hva drømte du i natt?

I still remember your birthday

Jeg har det fint på lørdager. Selv når jeg er sjuk. Igår var nok den fineste av alle sjuke lørdager i verden. Dinglå, bilhora og du er skjønn.

Jeg sto opp i tide til å si hade til mamma før hun dro på trening. Så hadde jeg huset for meg selv, lenge. Så dusjet jeg lenger enn jeg burde. Så sto jeg i speilet og lovte meg selv at dagen skulle bli fin selv om jeg slet med å puste. Så skulle jeg egentlig på kafé med Maria. Istedet ble jeg hjemme og drakk meg litt for beautifull på mammas vin. Og singstar.

Jeg husker studenter og jenta som sa jeg var kjempeskjønn og som ba meg ringe henne når vi skulle ut, selv om jeg ikke hadde nummeret hennes. Jeg lover. Jeg husker folk, penger i bh'en og hvordan jeg fikk dem. Jeg skylder ham et sugemerke, i busken. Eh.

Blitzzzregn, taxitur og snøballer. Fordi det plutselig begynte å snø i går. Sånn går det når folk tror det er vår. Dansing, påstander om homofili (selv om han motbeviste det opptil flere ganger) og synging helt til halsen min ikke lenger greide å lage lyd.

Det var ikke lenger natt. Jeg smilte. Han smilte. Så lo jeg til jeg hosta. Han lo med. Jeg drømte at alt jeg har jobbet for, alt jeg har gjort for å komme meg dit jeg er nå, forsvant. Jeg husker følelsen, jeg kjente den faktisk igjen. Jeg våknet såvidt, la merke til at dyna var borte, noe som forsterket den tomkalde følelsen. Før noen la dyna over meg, armen sin rundt meg og kysset meg på kinnet. Var ikke alt verd det da?

Jeg sovnet igjen med et nytt gjenvunnet smil, med tanken om hvor fort ting kan forandre seg. Til det bedre. Så drømte jeg om blomster og kjærligheter med jordbærsmak, småsko og marihøner. Frem til jeg våkna av at jeg ikke fikk puste. Sover du, gutt? Nei. ..Nå da? Nei... Så pen du er. Hæ? Jeg hadde ikke tenkt på morgentryner, håret som sto til alle kanter, og det at jeg ikke hadde fått pusset tennene, men han hadde ingen undertone. -Du er det. Jeg gjemte smilet mitt under dyna. Klokka er halv ett, vi har sovet i 5 timer. Vil du at jeg skal kjøre deg hjem? Nei. Så pakket han igjen dyna rundt meg, bena våre tvinnet i hverandre, armen hans rundt meg, hodet mitt i armkroken hans, så sovnet vi igjen.

Jeg våknet av at han hostet. Så hostet jeg med ham. Så lo jeg til han våknet. Jeg har smittet deg, har jeg ikke? Mulig det. Men det gjør ingenting. Å? Du liker å være syk? Nei, men det er verd det, når grunnen er fordi jeg har deg ved siden av meg. Sovet godt? Igjen, jeg har hatt deg ved siden av meg, jeg kunne ikke sovet bedre. Hvorfor er du så søt? Må jeg gjenta enda en gang?

Vi sang i bilen.