wake me up when september ends

reprise. fordi det er ett år siden. savner deg.

jeg drømte om deg i natt.
vi var små igjen, vi hadde feiret bestefars 70årsdag og litt min syvårsdag, jeg hadde fått tegneblokk og fargeblyanter, og vi ble kjørt hjem til dere fordi barnehagetanten min skulle sitte barnevakt for oss resten av kvelden. jeg lot deg aldri glemme at jeg var eldre enn deg, for nå var jeg syv og du fremdeles bare seks, men du vant likevel for du hadde fått låne onkel sine ordentlige håndjern og jeg måtte som vanlig være tyv. i drømmen var du i tillegg kledd ut som kaptein Sabeltann, og det kan godt hende du var det den kvelden, du var ofte det. 

jeg drømte om slektstreff og alle de andre tilstelningene vi har vært på som en suppe, med gamle mennesker vi ikke ante hvem var som kløp oss i kinnene og sa at vi hadde blitt så store siden sist, og da vi lekte gjemsel, for det gjorde vi omtrent alltid, var vi til slutt ikke sikre på hvem vi gjemte oss for.

jeg drømte om haugen med Pog vi hadde en sommer, da vi hadde bestemt oss for å samle sammen fordi jeg alltid vant, hvordan vi vant fler av de andre barna i nabolaget og sloss med dem etterpå fordi de ble sure, og så delte dem da lillebror og jeg skulle reise hjem igjen. sommeren etterpå samlet vi på noe annet, men fortsatte å sloss, frem til tante ropte at det var pizza. vi S-barna var en ordentlig gjeng.

jeg drømte om bestefar, og hvordan du litt motvillig sto i ro mens han tok opp kammen fra baklomma og kammet gjennom det rødlige håret ditt før du fikk løpe videre mellom ripsbuskene til bestemor. jeg tror det er mest fordi vi har snakket om det nå i ettertid, hvordan dere hadde deres egen greie, noe helt spesielt. av og til hvisket bestefar hemmeligheter til deg, det husker jeg veldig godt, for vi prøvde alltid å tvinge deg til å si hva det var. det gjorde du aldri.

en dag fant jeg frem meldingene jeg har fått av deg. kvart på syv en morgen spurte du om jeg husket hun som passet meg som liten, for hun var sykesøsteren din nå, og du skulle hilse. unnskyld for tidlig melding, forresten. snakkes. og på bursdagen din for bare litt over to måneder siden skrev jeg gratulerer med dagen, besteA, og at jeg håpet du hadde en fin dag, ikke sånn som man bare sier til folk, men fordi jeg fra dypet av mitt hjerte håpet du hadde en fin dag. så sees vi snart. det ble ikke sånn.

for samtidig som jeg smiler ved tanke på alle minnene, alt det gale vi gjorde som vi alltid kom oss unna med, all latteren, for ingen, absolutt ingenhar fått meg til å le som du... samtidig som alt og på grunn av alt, så er du noe av det største jeg noengang har mistet. du gjør så vondt i meg.

en fin ting oppi det hele er tanken på at du og bestefar ligger ved siden av hverandre nå. enda en ting dere deler som er helt, helt spesielt. håper han hadde kammen klar i baklomma.

hvil nå, kjære deg.

så sees vi snart.