tankene bak smilet

jeg gråter av ren utmattelse men greier ikke sove, og det gjør vondt bak øynene og jeg tenker at nå, nå dør jeg, men neste gang jeg åpner øynene er det morgen og jeg skjønner at jeg har sovet i nesten to timer likevel. søvnen er dødens etteraper, det har jeg tenkt på mange ganger, og nå tenker jeg at det var likegreit at jeg ikke døde for det varer jo for alltid, og jeg har aldri vært flink med forpliktelser...