one way ticket to the future

om elleve dager forlater jeg alt jeg kjenner, hverdager og ansikter og bussruter til fordel for det ukjente, dager i nytt lys og ansikter jeg aldri har sett før og et sted hvor det ikke engang går busser. og ingen skal kjenne meg, bortsett fra noen få nøye utvalgte, og jeg skal snakke med fremmede og introdusere meg selv som Hanna, og jeg skal drikke vin midt i uka og skrive til jeg har blekk på hendene og ikke har mer å skrive om, så skal jeg skrive mer, og når det blir lyst ute skal jeg ta på meg kjole og rød leppestift og gå mellom trærne og kaste ønskene mine i fossen, de som aldri gikk i oppfyllelse, jeg skal fortelle om drømmene mine til skyene og se dem bli borte som alt annet, jeg skal kaste pinner fra broa jeg egentlig er redd for å stå på og se den bli borte med strømmen sånn som så mange av mine gamle venner, jeg skal danse i regnet til jeg føler meg renset fra alt, så skal jeg gå hjem og drømme mer, ønske mer og helt nytt, jeg skal blåse bobler i badekaret og bruke altfor mye såpe, jeg skal ligge under den nye dyna i den nye senga i det nye rommet og høre på uglene og elgene og se månen langt borte, og jeg skal trekke inn den nye luften og kjenne at jeg kan ha det fint. og når helgen kommer skal jeg ta tog til mennesker som kjenner navnet mitt og som minner meg om tiden som en gang var, og vi skal drikke vin i plenum og gå arm i arm i gater ingen egentlig kjenner, og vi skal le til vi sovner og ikke huske noe dagen etterpå. jeg skal ha det fint. jeg har det fint. og jeg skal ikke se tilbake, jeg skal se på alt som er foran meg, og det er fint. det er fremtiden, og jeg er her nå. om elleve dager.