you can't break out of a circle

you never knew you were in

Alt går i sirkler, sier de. Rart hvordan min sirkel bare bruker 9 måneder på å komme seg rundt.

Bursdagen min. Det var 12 dager etter du sa at du ikke ville mer. Jeg måtte svelge flere ganger den dagen enn jeg noengang hadde gjort før. Huset mitt var fullt av fine folk og fine ting og latter og sang og mat. Så åpnet jeg en gave som gjorde det umulig å holde igjen tårene lenger. Jeg låste meg inne på badet i en halvtime, på min egen bursdag. Jeg lå på gulvet og prøvde å samle opp bitene. Vi feirer deg, vi feirer livet ditt, fantastiske deg. Jeg glemte nok noen biter på gulvet den dagen. Jeg har støvsugd mange ganger etterpå.

Igår. Det var 12 dager etter du sa... hva enn du sa. Det siste. Huset mitt var fullt av fine folk og fine ting og latter og sang og mat. Så åpnet jeg en gave... Vel, ingen merket at jeg ble borte denne gangen. Ingen hamring på døra og går det fint kan jeg komme inn hva er galt vil du snakke om det vær så snill pust. Men jeg gråt ikke. Jeg ble borte i tankene, bare. Og det gjør så fantastisk vondt og jeg vet aldri helt hvordan jeg kommer meg opp derfra, jeg vet bare at jeg har blitt flinkere til å ta dype drag og tvinge meg selv til ting jeg ikke vil. Fortsette. Jeg vet ikke alltid hvor tankene mine drar, men jeg tror det er til denne tiden i fjor. Det er det som banker hardest i brystet mitt og samtidig får alt til å stoppe opp. Jeg kommer alltid til å ønske meg tilbake dit. For jeg husker enda følelsen. Det kunne vært igår.åja. og noe annet som er likt. froskeørevarmerne jeg fikk på vennejulebordet ifjor. og hellokittyøretelefonene jeg fikk på vennejulebordet i år. weird, huh?