fredag 7. mai 2010

Stop haunting me

Man skulle tro det var jeg som døde. Men jeg føler for mye til å kunne være død. Og jeg ser jo at du lever videre, noe som også gjør vondt. Så det tryggeste blir vel å si at vi døde.

Det er som et spøkelse. Hjemsøker meg. Sniker seg gjennom lukkede dører. Jeg prøver å løpe, men det står der plutselig foran meg. Jeg kan ikke se det, men jeg kan ikke ta feil; det er der. Jeg våkner om natten, av ingenting, men luften er så vanskelig å trekke inn at jeg vet det er det som sitter på brystet mitt. Tvinger meg til å tenke på deg. Følger etter meg hele tiden, flytter på ting, legger de frem så jeg blir minnet på det, jeg føler hele tiden at det er noe som følger med på meg. Følger med meg.

Og lukten av deg, som om du akkurat hadde gått forbi. så snur jeg meg, men du er ikke der. aldri mer kommer du til å være der. oh, but for the grace of god, go on.

i'm not calling you a ghost
just stop haunting me
and i love you so much

i'm gonna let you kill me
and when you kiss me i'm happy enough to die

1 kommentar:

M sa...

Fintfintfint. Som alltid.