Så. I natt drømte jeg om ham. Og jeg drepte ham. Fordi det var det enkleste. Heartbroken ville jeg vært uansett. Nå slapp jeg å se ham med andre, og bli knust flere ganger. Helt borte var han.
Det er lenge siden jeg har drømt om ham. Egentlig er det lenge siden jeg har drømt, punktum. Da jeg våknet snødde det. Og det har ikke slutta enda. Hva jeg våknet av? Well, storesøster banka på døra og sa hun hadde noe til meg. Jeg åpna døra, og der sto hun med et stykke Napoleonskake. Jeg er svaaak for vaniljekrem. Så jeg sto opp, lagde meg te, og nøt hvert bit av kaka. (ok, det er ikke sant. De tre første bitene, og så ble jeg uggen. Men ned skulle den!) Så la jeg meg i senga og prøvde å høre på musikk som kunne overdøve søsters plystring. Funka dårlig. Så kom lillebror og minte meg på at jeg hadde lovt å gå på butikken for ham idag. I snøværet. Jaja, positivt i grunnen; da har jeg plutselig ikke dårlig samvittighet for å ha spist kake lenger.
-
ok, jeg er offisielt tilbake fra butikken. Snøen har gjort det nærmest umulig å gå, det var kjempetungt. Men godt å få bevege litt på kroppen, og fått luft i hodet (selv om jeg akkurat fikk tidenes hodepine, fml). OG BARE SÅ DERE VET DET, SÅ ER DET IKKE MORSOMT Å DUSJE I KALDTVANN.
Nå skal jeg prøve å finne enellerannen serie jeg kan se på ikveld. For det har blitt typisk fredag for meg; sitte på rommet, heeelt alene, og se på serier. Men så så jeg ferdig Californication her om dagen, så jeg føler meg plutselig tom.
Ok, ok, jeg skal holde kjeft nå. Snart. Imorgen skal jeg UT, for første gang på hva jeg fant ut var SEKS uker. Det er uvanlig til å være meg. Typisk at jeg må vise legg imorgen fordi de ikke kjenner meg igjen. Eller fordi de er bitre fordi jeg ikke har vært der på så lenge. En tier på at de holder på å gå konkurs!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar