onsdag 17. mars 2010

Our bodies will make

the raspberries grow.

Jeg må skrive dette superfort. Henriette og jeg begynner vårt nye og bedre liv idag, vet dere. Så hun er på vei hit nå.




Fredag: Natt til fredag, egentlig. Jeg hadde ikke sovet på 36 timer. Fremdeles var det han som sovna først. Og med en gang jeg hørte sovepusten hans, den rolige, tunge pusten, sovnet jeg også. Selv om jeg hadde gått rundt i halvsøvne hele dagen, cirka. Så hadde jeg en fæl drøm, våknet halvveis, snudde meg og så at han lå der, tenkte "Nei, det er bare hodet mitt som tuller med meg, jeg drømmer nok enda... No, wait..!" Så la han armen sin rundt meg, og jeg sov videre.

Er det noe jeg hater, så er det lyden av mobilvekkerklokka hans. Klokka var ni. Han utsatte vekkerklokka til kvart over. Så til halv. Da ble han liggende i fem minutter til, fordi han syns det er festlig å se på akkuratvåknettrynet mitt. (og litt fordi det er koselig) Frokost på senga. Brødskiver med nugatti. Så måtte han løpe, og jeg ble liggende helt alene. Frem til jeg sovna igjen. Så våknet jeg av at noen plutselig var i rommet. Gjett hvem? FAREN. Jeg lå heeelt stille, så han ikke skulle se/høre meg. Så gikk han igjen. Jeg sovna, og det samme skjedde. Herregud. Så jeg sto opp, gikk inn på badet, og da jeg kom ut sto faren der igjen. Nordlending er han også. "Å, æ visste ikke det va folk her." Flaut. Men han kom ikke opp igjen, for å si det sånn.

Jeg la meg. Igjen. Underskudd på søvn, tommelopp. Så ringte Maria, og da ga jeg opp, gikk i dusjen og stelte meg. For en gangs skyld. Fordi jeg visste det kom til å bli stress når Kjære engang kom hjem. Han var hjemme klokka 17, åpnet en øl til hver av oss, sa "Minimum to øl før vi drar.", satte på fin musikk, gikk ned for å kaste en pizza i ovnen, kom opp igjen, var stressa som få, løp ned for å hente pizzaen. I mellomtiden kom broren og fineste bestevennen hans. Vi skulle på konsert, nemlig. To øl ble drukket, vi dro på konserten som var helt ok i forhold til at de var 17 år gamle, så skulle Maria egentlig møte oss, men rakk det ikke. Så vi kjørte opp til Kjære igjen, og møtte Maria på sykehuset. Så var det øl og kos i leiligheten til broren (dere har fått med dere at det er snakk om et treetasjes hus, der faren bor nederst, storebroren i midten, og Kjære øverst? Tre forskjellige leiligheter. Kjære holder på å pusse opp sin, og må bruke kjøkkenet til broren i mellomtiden. Sidenote.). Vi så på teite bollywoodmusikkvideoer, Maria spytta øl utover hele bordet, hun ble overstadig beruset på broren til Kjære sin sprit (HAHAHA), og vi hadde det kjempekos! Tross litt mobbing fra Kjæres bestevenn sin side, fordi jeg er så ung og sånt (de er bare fire år eldre enn meg. Oi, plutselig hørtes det mye ut). På et tidspunkt lå vi i en haug. Maria, Kjære, broren og jeg. Og hunden på toppen, som også ville være med på moroa. Så fulgte vi Maria ned til byen, tok en fin (og NY vei) hjem til Kjære igjen, så tror jeg vi sovna ganske fort.



Lørdag kommer etterpå, Henriette er vel her snart. Og jeg løper rundt i undertøyet, lzm.
og hvis dere lurer på hva de mørke flekkene på skuldra mi er, så er det blåmerker. Jeg har dem overalt. Takk, Kjære. (Han er en wifeBITER.)

Ingen kommentarer: