If I kiss you where it's soar

will you feel better?



Jeg kjenner ei jente... I snart fire år har jeg kjent henne. Hun har vært i forhold gjennom hele den tiden. Ikke mange, for all del! To evigvarende, bare. Hun ofret mye i dette siste, vet jeg. Eller, hun kunne ofret mye, hadde hun ikke satt seg selv først. For hun forelsket seg i en annen. Han behandlet henne mye bedre enn den faktiske kjæresten hennes gjorde. Ga henne oppmerksomheten hun fortjente, tok vare på henne, pakket dyna rundt henne når hun skulle sove, fikk henne til å le... Og jeg merket, før hun hadde sagt ordene, at han gjorde henne lykkelig. Et fint vennskap, siden hun allerede hadde kjæreste. For hun gjorde ingenting, selv om hun nok ville. Fordi hun syns forholdet mellom henne og kjæresten fortjente en sjanse til. Til han sa at hun ikke lenger kunne ha kontakt med ham som gjorde henne lykkelig. Hun hadde tenkt til å gi opp lykken sin, for å gi kjæresten en ny sjanse. ...jeg vet ikke... jeg fikk melding av henne nå nettopp. Hun er lykkelig. Fordi hun tok sjansen. Hun lar seg selv være lykkelig. Hun ligger i armene hans nå, og er lykkelig. Noen vil kanskje si at hun prøvde å sikre seg... for å ikke behøve å være alene... at hun er avhengig av å ha noen, og ikke gikk fra kjæresten sin før hun visste hun hadde noen andre (ja, jeg kjenner ei til med samme historie, og dette ble sagt om henne...)


Jeg vet ikke... Er det galt å ta imot oppmerksomhet om man er i et forhold? Er det galt å like å få oppmerksomhet? Fordi, for all del, det er jo ikke alltid oppmerksomhet betyr at det er følelser inne i bildet! En ny venn, en gammel venn man gjenopptar kontakten med, hvem som helst... Og hva så om han får deg til å smile, til å le, og til å glemme resten av verden en liten stund? En som får deg til å ha det fint på en annen måte enn du har det fint med din kjære på...

Og. Betyr det at det er noe galt med forholdet? Når man må søke etter slike ting hos andre, fordi man ikke får det man trenger der man er..? Og ikke nødvendigvis trenger engang, bare har lyst på. For det er ikke alle mennesker som gir komplimenter hele tiden. Eller tar særlig initiativ. Eller stryker noen over ryggen, 'bare fordi'. Mens andre er omsorgsfulle, og gir deg alt du trenger og mer. Kanskje du har alt du trenger, kanskje de bare gir det lille ekstra, som blir litt luksus. Annerledes. Fint. Nytt.

Herregud, jeg vet ikke hva jeg snakker om, eller hva jeg skal frem til.


Idag har Emilie, Maria og jeg sett My sister's keeper. Alle tre satt og tørka tårer gjennom hele filmen. Som om ikke søndager er emosjonelle nok fra før. Så har jeg rydda rommet. Jeg er hvertfall i gang. Og nytt sengetøy, fordi det føles så godt å legge seg da. (ny uke, nytt sengetøy, nye muligheter...?)
Imorgen er det kafé med Rikke. Tirsdag skal jeg fikse noe med Jennie. Kanskje onsdag blir fylt med latter og smil. Kanskje torsdag blir et friskt pust. Kanskje det skjer noe på fredag. Lørdag er det hyttetur. Søndag skal være slapp. Og så kommer jo søster hjem. Allerede på torsdag. Hun hadde alltid dårlig ånde. Så fjerna hun mandlene.