So I changed, huh?

(jeg vet ikke hva som skjedde med dette innlegget. Jeg har prøvd å fikse det, men det funker ikke. Sorriii. Ikke er det særlig interesting heller.)

How come we don't even talk no more
And you don't even call no more
We don't barely keep in touch at all
And I don't even feel the same love when we hug no more
And I heard it through the grape vine
After all the years we been down
Ain't no way no how, this bullshit can't be true
We're family and ain't a damn thing changed, unless it's you


When grandma died you were right by my side with a shoulder to cry on
Tissue to wipe my eyes, and a bucket to catch every tear I cried inside it
You even had the same type of childhood I did
Sometimes I just want to know why is it that you surcame to yours
And mine I survived it, you ran the streets, I 9 to 5'd it
We grew up, grew apart, as time went by us, then I blew up
To both yours and mine surprises
Now I feel the vibe I just cant describe it
As much as your pride tries to hide it
Your cold, you touch its like ice
In your eyes is the look of resentment
I can sense it, and I don't like it


I am really you friend, I'm just trying to tell you the truth
But don't hate the game or the player
'cause the one that is changing is you


See the devil in you grin since we grew up
I'm the hatred in your eyes and the Satan in your lives
And wasting my times with these snakes in disguise
How come, when you talk its with bitter and spite
And how come it's my fault for what you did with your life
We barely embrace, you can't even look me in my face.


Husker du sangen jeg viste deg rundt juletider for to år siden? Husker du at jeg skrev den ned på ark og ga den til deg i julegave? Vet du at jeg brukte over to timer, bare for å få det til å se fint ut? Vet du hvor vondt det gjør at du ikke snakker til meg? Jeg tror du vet hvor mye du vet ordene dine svir med en gang du faktisk gjør det. Det er derfor du sier det du sier, er det ikke? Du vet akkurat hvor du skal trykke, du vet hvordan jeg lettest får merker. Fordi du vet du ikke trenger å trykke hardt. Du vet hvilke områder du kan sammenligne deg med meg på for å få meg til å føle meg dårlig, fordi jeg ikke kan måle meg med deg. Husker du da vi var små og vi kunne leke sammen i flere timer? Dine venner var mine venner. Husker du at vi måtte dele rom frem til du var... 13-14? Du måtte alltid være våken frem til jeg hadde sovna, så du kunne skru av lyset.

Hvordan ble det sånn? Hva er det med meg som får deg til å hate meg så? Jeg føler øynene dine i nakken, du følger med på alt jeg gjør, for deretter å kritisere. (hvorfor stopper du meg ikke før jeg da gjør noe galt?) Den evigvarende nedrakkingen, tingene du sier som ødelegger dagen min, det at du kommer på noe nytt negativt hver dag... Det overrasker meg litt. Er ikke du voksen? Skal ikke du være et forbilde? Kan ikke jeg få leve mitt liv og gjøre mine egne feil, som du gjorde, istedet for å bli tvunget til å følge deg på den veien du faktisk valgte riktig? Jeg syns det er fint at du gjør noe bra. Jeg syns det er fint at du har funnet det du har lyst til å gjøre, og jeg syns det er fint at du faktisk har gjort noe for å komme dit. Jeg er bare ikke helt der enda. Jeg vet det, jeg trenger ikke høre det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så lei meg engang. Jeg har gitt opp å snakke tilbake, uansett hva du sier. Jeg har gitt opp å fortelle andre om hvordan du oppfører deg. Jeg er lei av å høre alt det jeg gjør feil. Mesteparten av tiden tar du feil, men etter å ha hørt deg si det så mange ganger, etter å få høre hvor håpløs jeg er, begynner jeg å tro på det.

Du kunne vært mitt forbilde. Du kunne vært min beste venn. Istedet er du en jeg prøver å unngå så godt det gjøres, en jeg prøver å unngå å bli som. Jeg skjønner ikke hvor all bitterheten din kommer fra, og hvorfor jeg føler at jeg er grunnen til det. Det føles ikke godt å ønske deg bort. Det føles ikke godt at det føles godt å ha deg borte. Jeg tar meg selv i det av og til; å være lykkelig for at du nå er borte. Og at jeg gruer meg til jeg ser deg igjen. Jeg skulle ønske alt var så annerledes.

Hør denne