Tjena, bloggen! Bestefar skulle egentlig reist herfra til Tunis idag, men gjett hva... Han er innlagt på sjukehuset med svineinfluensa. Mamma har svineinfluensa. Morten har svineinfluensa. Og jeg som prøvde å rømme hjemmefra for å isolere meg hos Maria kommer garantert til å få den, har jeg fått beskjed om. Jeg vet ingenting om tilstanden til bestefar... Ingen tenkte på å ringe meg for å fortelle at han var innlagt engang, jeg fikk vite det av han som jobber med oppussing av badet vårt. For å si det sånn. Og jeg kom akkurat hjem, klokka er snart halv to. Nei, jeg har ikke vært på fylla. Jeg skulle egentlig vært hjemme for over en time siden. Her kommer grunnen:
Jeg møtte lillebror på busstoppet i byen. Det var egentlig kos nok i seg selv. MEN, så kommer bussen, ti minutter for sent. Lillebror smetter seg inn blant hele Kristiansands befolkning som tydeligvis hadde bestemt seg for å ta akkurat den bussen hjem. Så er det min tur å biipe busskortet, men fikk beskjed om at jeg måtte gå ut igjen fordi det ikke var plass. HEI, siste buss hjem, og det var ikke plass. Jeg og to andre ble stående på busstoppet i byen, jeg helt uten penger. De var fulle, og om de begynte å fryse hadde de posene fulle av sprit som de kunne varme seg på, fordi de hadde tydeligvis vært i Danmark. Så der satt jeg, kald som få (feber, anyone?), med Otmar iPod som eneste trøst. Men det var ikke noen trøst, og frustrert som jeg var begynte jeg nesten å gråte. Stuck i byen en fredagskveld er ikke morsomt. De to andre som ble kastet av skulle til samme sted som meg, sa de, men skylte taxiselskapene i byen så mye penger at de ikke ville sitte på med dem. Og nattbuss nektet de å betale for. Så gikk de sin vei, fordi de kom på at de hadde en kompis i byen...
Så der satt jeg, kald og forlatt. Helt alene. Uten anelse om hvordan jeg skulle komme meg hjem. Null penger på telefonen (JEG MÅ SKAFFE MEG ABONNEMENT!), og forsåvidt heller ingen strøm så folk tilfeldigvis kunne ringe meg. Otmar iPod spilte høyt, og overdøvet de to fulle folka som tydeligvis kom tilbake. Jeg prøvde å få dem med på laget mitt, og utførelsen av min geniale plan; "Eyh... Når nattbussen kommer, er dere med på å kreve å ikke betale noe da? For dette er jo ikke egentlig vår feil." De lo av meg, høyt og lenge, før han ene ble skitalvorlig og sa "Ja, ikke faen om jeg betaler noe mer enn hva jeg ville gjort på den som bare kjørte fra oss. Så da hadde vi en plan, inntil videre. Om den ikke funka kunne de kanskje bruke de hjernecellene de hadde igjen på å hjelpe meg å knekke ut en ny en.
Nattbussen var tre kvarter unna. Jeg frøs, og Otmar hjalp ikke til særlig annet enn ørevarming. Så kom det en bil forbi. FulleMenn stoppet bilen og begynte å snøvle. "Han kommer og plukker oss opp om ca 10 minutter." Heldige jævler, tenkte jeg. "Han skulle ha 200 for å kjøre til Voiebyen, og da får vi jo kjørt hjem jenta også." Jeg ville ikke tenke på risikoen jeg utsatte meg selv for. Jeg ville bare hjem til min gooode varme seng. 15 minutter etterpå befant jeg meg i en bil med tre fremmede gutter/menn. (Han ene er ett år yngre enn meg (jeg kjente ham en gang i tiden), sliter med diverse narkotika, han som kjørte kan ikke ha vært stort mer enn 22, og han siste kunne vært alt fra 25-40. Ødelagt av narkotika, selvfølgelig.) Vi lo og spøkte, og kom inn på temaet voldtekt. "Ja, hun kan jo håpe på at hun får noen av oss." sa han eldste. "TAKK DA!" ropte jeg fra baksetet, og alle lo hysterisk. Så var jeg plutselig hjemme. Og jeg er evig takknemlig.
Dette ble ikke så sutrete som jeg hadde sett for meg. Dessuten har jeg hengt med Netland idag, selv om ikke alt gikk etter planen (forbanna treiging), kjørt rundt i bilen til Netland og ropt JUHU ut vinduet, og vært på en kro med masse gamle mennesker (OG RIKKE), og hørt på irsk musikk. Det var kjempekos. Men nå skal jeg legge meg så jeg ikke blir dårligere til imorra. Imorra er det nemlig Halloween-party på samme sted som det en gang i tiden var Hippie-fest. 50 mennesker i et hus, jeg gleder meg. Og derfor vil jeg ikke bli dårlig. Dessuten skal jeg møte Rikke etterpå, og så har jeg jo en date på søndag. Kryss fingrene for at jeg har griseflaks og ikke får svineinfluensa. (HAHA, tok dere den?!)
(trykk på bildet for å få det større. Ikke morsomt, men fremdeles det morsomste jeg fant.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar