clouds in my coffee

Høstferie, og jeg greier ikke å tenke på annet enn hva vi kanskje skulle gjort idag. Ikke det at det ble planlagt, men det var en tanke. Kut. Skulle ønske jeg kunne sette meg på flyet og dra til pappa. Jeg savner pappa. Men nei, det blir vel ikke før i vinterferien eller noe det. Istedet blir jeg å sitte hjemme og tenke på alt det jeg skulle ha gjort, alt det jeg kommer til å måtte gjøre, og alt det som venter meg når jeg kommer tilbake på skolen. Jeg gruer meg, jeg gruer meg så sjukt.

Så har Netland reist til Gran Canaria. For cirka tre kvarter siden, jeg savner ham allerede. For jeg har ikke sett ham siden igår. Men jeg har skjerfet hans, det er jo en trøst. Så sa han indirekte at han var glad i meg idag. På msn. Direkte sa han noe sånt som "Jeg har medfølelse for deg." i en ganske sær sammenheng. Søta. Så blir det ikke Danmark likevel, siden det er 20årsgrense torsdag-søndag. Og siden han er bortreist kan vi ikke gjøre det i høstferien heller. Vi får ta kjærlighetsferien vår i skolegården istedet, hurra.

"Syns ikke du at livet ditt suger, Ida?" fikk jeg spørsmål om her om dagen. Jeg ble så paff at jeg nesten falt i bakken. Jeg greide ikke svare hvertfall, så jeg snudde meg og gikk. Lurer på hva de tror. Svaret er hvertfall; Nei, jeg syns ikke at livet mitt suger. Ikke på noen negativ måte hvertfall. Jeg liker livet mitt, jeg ville ikke levd noen andre sitt, ikke for en million. Ikke engang for èn dag. Så spar meg for sånne teite spørsmål. Hadde jeg ikke likt livet mitt, så hadde jeg uansett gjort noe med det, sånn at jeg kunne likt det. Tro meg, vært der før. Idioter. Jeg liker kontraster.

Det er så sjukt fredag idag. Fredag betyr stress. Fredag betyr at jeg må avtale alt for alle, og at alt suger ræv. Bursdag meg her, kafé meg der, 'bli med på byen' overalt. Jeg legger meg under dyna nå, og jeg lover at jeg ikke skal opp før om en uke. Jeg er lei av folk nå, og alle spørsmålene. Og uansett hva jeg bestemmer meg for å gjøre idag, så skuffer jeg noen. Fordi idag er ingen vanlig fredag. Idag er fredagen der folk blir ekstra skuffa. Fordi det ligger mer under alt idag. Noen er lei seg og trenger trøst, andre er bestevenner og har bursdag, mens andre igjen ikke har sett meg på lenge, eller er avhengig av meg for å ha noe å gjøre. JEG VIL IKKEEE.

Er det bare meg, eller er det litt merkelig at jeg alltid våkner når klokka er 44? I natt våknet jeg 0144, 0244, så sto jeg opp 0444, fordi jeg da hadde ligget siden sekstenminutterpåtre uten å få sove.

Jeg ser visstnok lei meg ut for tiden. Og forelska. Og knust. Og lykkelig. Og sliten. Og søt (som alltid). Jeg tror ikke noen kjenner meg, egentlig. Hurra for vennene mine. Næt.